Red & White

Her er Bordeaux

Bordeaux er stort - veldig stort. Etter Languedoc i syd, er det Frankrikes største vinregion i areal. Produksjonen er da også betydelig - et årlig gjennomsnitt ligger på rundt 660 millioner flasker (tall fra 1994), men tallet varierer avhengig av årgangenes beskaffenhet. Dette tilsvarer ca 25% av Frankrikes totale vinproduksjon. Omkring 25% av dette utgjøres av hvitvin. 

Men det er altså rødvin fra Bordeaux vi her skal se nærmere på. Nedenfor følger en oversikt over de AOC'ene som du oftest vil støte på her hjemme: 

Enkleste AOC (Appellation d'Origine Contrôlée) er AOC Bordeaux. Her kan vinen i teorien komme fra nær sagt hvor som helst i området. Vinene med denne AOC'en (opprinnelsesbetegnelsen) er gode, enkle og ofte pålitelige viner, som gir akkurat det de lover - en grei vin, om enn ikke noe spesielt å skrive hjem om. AOC Bordeaux Superieure er ofte en litt bedre vin, med noe høyere alkoholinnhold.

MEDOC - MAGER JORD, RIKE VINER

Medoc-halvøya stikker ut mellom Gironde og Atlanterhavet. Her er skrinn jord (grus, sand, ispedd noen leirklatter innimellom), her er supre strender - noen av dem utelukkende for spesielt nudist-interesserte, her er furutrær og buskas, og ellers lite annet. Bortsett fra noen av verdens flotteste viner og vinslott, da.

Flatt og kjedelig terreng, max høyde over havet ca. 40-45 m, - du vil se langt etter høydedrag her. Men hvilket sted å dyrke Cabernet Sauvignon på! Denne druen er kjernen i all fin vin fra halvøya som ligger "medio-oceanus", som romerne kalte den; "mellom hav" (Med-oc). Grus og sand er stikkordene, dette er snadder under føttene for Cabernet Sauvignon - et varmt jordsmonn. I motsetning til leire, som er kjølig. Leire passer imidlertid Merlot meget bra - druen brukes for å bløte og mykgjøre den snerpende, tanninrike Cabernet-vinen.

Legg til Cabernet Franc, og du har de tre viktigste druene bak produksjonen av all rød Bordeauxvin idag. Cabernet Franc er noe mildere og snillere i karakteren enn storebror Cabernet Sauvignon, med aroma ofte i retning grønn og rød pepper, der Cabernet Sauvignon har umiskjennelig aroma av solbær. Merlot bruker gjerne å by på mildere og søtere aromaer som sjokolade, toffee og kløver.

Enkel Medoc

På Medoc (se kartet) finner du viden kjente AOC'er. Vinene som koster minst i dagens opphausede marked er de som kommer fra den ytterste sonen, de rett og slett har Medoc som sin Appellation (AOC). Smått rustikke, ganske enkle viner, som gir deg grei valuta for pengene. Et historisk - for tiden nærmest ubrukt -  navn på Medoc er Bas-Medoc. Bas betyr lav på fransk, og klinger nedsettende. Derfor brukes normalt bare Medoc. Gode, pålitelige Medoc'er er f.eks. Ch les Ormes Sorbet, Ch. Potensac, Ch. Vieux Robin, Ch. la Tour de By, Ch les Grands Chenes, Ch Rollan de By og Ch. Lestage - Simon.

Haut-Medoc

Haut-Medoc strekker seg over et stort område på halvøya. Bare avbrutt av AOC Moulis og Listrac, omringer Haut - Medoc de mest berømte AOC'ene Saint-Estephe, Pauillac, Saint-Julien og Margaux.

Berømte slott fra AOC Haut-Medoc er f.eks. Ch. Sociando-Mallet (etter manges mening den førende cru bourgeois'en idag ), mørk, kraftig, potent vin med stor lagringskraft, Ch. Cantemerle og Ch. la Lagune.

Når vi nå har unnagjort Medoc og Haut Medoc, begynner orkesteret for alvor å spille opp: 

Saint -Estephe

De store navnene her er Ch. Cos d'Estournel, Ch. Montrose og Ch. Calon Segur.  Disse er alle cru classee'er, og drives idag meget godt. (Skulle bare mankere forresten, når vi ser hva de får betalt for vinen sin!). I tillegg vil du finne mange ypperlige cru bourgeois slott her, som er vel verdt å søke ut - se etter navn som Ch. Haut-Marbuzet, Ch. de Pez, Ch. Phelan-Segur, Ch. Chambert-Marbuzet, Ch les Ormes de Pez og Ch Meyney. 

En typisk Saint-Estephe har tannisk kraft og soliditet som grunntema, og ved nådd modenhet - gjerne etter flere år på langs i en god kjeller - toner av lær og jord i aromaene. Bra syre gjør vinene  (meget) lagringskraftige. Aldri spesielt elegant, nesten alltid dyp og ganske generøs i lagret stand, og en fin-fin matvin. 

Pauillac

Ingen kommune kan skilte med flere 1. crus enn Pauillac - hele 3 stykker. I nord finner vi begge Rothschild'ene; Ch. Lafite- Rothschild og Ch. Mouton-Rothschild. Vinmarkene grenser opp til hverandre, men vinene er svært forskjellige. Der Lafite er Pavarotti, er Mouton en dyp baryton. Lafites unike kalkstenslag under grusen, gir vinen dens verdensbrømte finesse og eleganse. Slottet har forøvrig et av de mest spektakulære underjordiske chais som finnes - i et stort sirkelrundt rom ligger eikefatene (barriques) på rekke og rad, og i taket har du utsyn til vinmarken gjennom et vindu.

Bassen blant 1. cru'ene i kommunen utgjøres av Ch. Latour. Paradoksalt nok finner du denne vingården syd i Pauillac, mens vinen smaker mer som den kommer nordfra, stilen er ikke helt ulik f.eks. Ch. Montrose i tidligere nevnte Saint-Estephe. De to vinmarkene har mye til felles, på dype bed av grus gir Cabernet Sauvignon år om annet nær perfekte druer, som gir noen av Bordeaux' kraftigste og mest lagringskrevende viner.    

Det er vrient å fremheve en vinstil som "erketypisk" Pauillac. Variasjonen i stil er stor. Det er, som vi har sett, stor ulikhet mellom de tre 1. cru'ene. Andre berømtheter, som f.eks. Ch Pichon Lalande, Ch. Pichon Baron, Ch Pontet-Canet og Ch Grand Puy Lacoste, gir heller ingen fasit. Men en meget solid struktur, med basis i faste tanniner og relativt stor fylde, parret med uttalt  cedertre-aroma (i lagret tilstand ),  kan gi noen indikasjoner. Unge har vinene gjerne utpregede solbær-/solbærsiruparomaer.

Garvesyre, alias tannin

Kanskje er det her på sin plass å si litt om den viktigste kvalitetsfaktoren i rød bordeauxvin, hva vi på norsk kaller garvesyre, alias tannin.

Det er først og fremst i tanninstrukturen (dvs. hvordan den "snerper") all fin rødvin tilkjennegir hvor den kommer fra, og hva slags kvalitet den holder. Et sentralt kvalitetsparameter i vurderingen av all rødvin, er hvordan tanninene oppfører seg i forhold til vinens øvrige bestanddeler, og ikke minst hvordan de fremstår "i seg selv". Harde og "grønne"? Runde, sammensatte, faste, slepne? Komplekse og aromatiske? Over- eller undermodne, eller simpelthen bare "perfekte"? Særlig før du kjøper (ung) rødvin, er dette kvalitetssjekk nummer én. Prøv å se for deg vinens evolusjon på bakgrunn av denne " harmonitesten":  Tanninene bør stå i et balansert forhold til vinens fruktsyrer, fruktighet, alkohol og "stofflighet", og bør ikke skjene vilt avgårde i noen retning! All stor vin er også god å drikke ung, er det et fransk ordtak som sier.   

Saint-Julien

Fortsetter vi sydover på Medoc, er neste kommune Saint-Julien. Her hagler det med flotte viner, mange Bordeaux-kjennere kaller en vellykket Saint-Julien "kvintessensen" av rød Bordeaux. Her er solbær, cedertre, røyk, mineraler, intensitet, eleganse. Fortsatt preges jorden av grusmasser, som ble avleiret her etter istiden, fraktet hit av forløper til elven Garonne. Grus er som sagt yndlingsjordsmonn til Cabernet Sauvignon-druen, og en typisk sammensetning i vinmarkene i Saint-Julien vil se noe slikt ut: 70% Cabernet Sauvignon, 20% Merlot, 10% Cabernet Franc.

Den fremste vinen her bærer navnet Ch. Leoville Las Cases. Den er klassifisert som en 2. cru i 1855-klassifikasjonen (laget til verdensutstillingen i Paris samme år), men leverer vin på høyde med 1. cru'ene. Prisen er da også deretter, astronomisk uoppnåelig for de aller fleste. Stilmessig og geografisk er vi ikke langt unna tidligere omtalte Ch. Latour i Pauillac. 

Naboslottene Ch. Leoville-Poyferré (sies å besitte et fenomenalt jordsmonn) og  Ch. Leoville-Barton gir også meget bra vin. Andre navn å se opp for er: Ch. Gruaud-Larose, Ch Branaire, Ch. Beychevelle, Ch. Ducru-Beaucaillou, Ch. Talbot, Ch. Lagrange og Ch. Saint Pierre . 

Etter dette følger et belte med AOC Haut-Medoc, hvor gode viner lages, f.eks. Ch. LaTour Haut Moulin, Ch Lanessan, Ch. Beaumont. Prisnivået er behageligere, kvaliteten stort sett pålitelig. 

Innenlands i denne sonen finner vi to kommuner med rett til egen AOC: Listrac og Moulis. Særlig sistnevnte er interessant - her kan du finne gode kjøp. Mest kjent, om kanskje ikke alltid best, er Ch. Chasse-Spleen (hvilket  navn på en vin!).

Margaux

Videre sydover på halvøya, begynner vi etterhvert å nærme oss forstedene til Bordeaux by. Men først må vi innom kommunen som lagde bl.a. forfatteren Hemingways yndlingsvin; Margaux. (Du husker hva hans fotomodell-barnebarn het?- riktig: Margaux Hemingway!).   

Juvelen i kommunen bærer dens navn; Ch. Margaux. Omkranset av en stor park, i enden av en praktfull allé ligger dette majestetiske slottet - en fest for øyet. Også her finnes store grusbed, slottets beste vinmark kalles oversatt fra lokal dialekt noe sånt som "brønn uten vegger", mao. er jorden så stappet med harde gruslag her,  at man kan grave dypt, uten å måtte støtte opp.    

Nabo Ch. Palmer bruker relativt mye Merlot-druer i vinen, noe som gjør den mykere og litt rundere. Dette er en vin som offisielt bærer 3.cru rang, der Ch. Margaux er en av de fem 1.cru'ene. Men prisen Ch. Palmer får for vinen sin, ligger langt over snittet for 3 crus. Dette er en av de mest etterspurte røde Bordeaux'ene, og det er enkelt å forstå hvorfor etter en prøve. 

Det finnes heller ikke her en "typisk" Margaux-stil, snarere to stiler, som man grovt kan inndele i vinmarker som ligger lengst fra Gironde (ganske kraftige, "maskuline" viner), og de fra marker nærmere Gironde, (" feminine", rundere). En felles aroma i lagret tilstand synes å være våt skogbunn ispedd søtlige cedertre-toner. Noen finner sågar fiol,  litt trøffel, morell, sopp. En Margaux av den siste typen er klart Bordeaux' mest elegante, lekreste vin - erketypisk representert ved ovennevnte Ch. Palmer. 

Øvrige Margaux-viner det kan være verdt å se opp for, selv om kvaliteten ikke alltid har vært helt stabil, er f.eks. Ch. Brane- Cantenac, Ch. Rauzan Segla, Ch d'Issan, Ch Giscours, Ch Kirwan, Ch. Monbrison, Ch. d'Angludet og Ch. Lascombes....