Red & White

Spørsmålet om bryllupet i Kaa'nan

Utdrag fra Fredric Drums dagbok der han undrer seg over hvem det var som giftet seg i bryllupet i Kaa`nan, og hvilke type vin det kunne bli ut av vann?

Av Gert Nygårdshaug

Det var mandag ettermiddag, dette var den eneste ukedagen ”Kasserollen” var stengt og Fredric Drum satt alene ved sitt private bord innerst i lokalet. Foran seg bordet hadde han flere ting, blant annet et glass sauternes Chateau Haut-Bergeron 1997, et stykke roquefort og et dokument med underlige, antikke skrifttyper. Dessuten var en rekke fagbøker og oppslagsverk stablet opp rundt omkring på bordet.
     Han holdt dokumentet opp mot lyset.
     Knep øynene sammen.
     Mumlet halvhøyt med seg selv mens han noterte noe på et ark og tok en liten bit roquefort som han sugde lenge på før han skylte den ned med en slurk sauternes.
     Dokumentet var en kopi. Han hadde fått det oversendt fra en forsker ved det koptiske museum i Kairo for få dager siden. Det var et hittil ukjent bruddstykke fra det berømte Nag Hammadi-funnet, et funn som inneholdt flere apokryfe skrifter, blant annet Thomas-evangeliet. Hva i all verden kunne dette være?
     Utydede antikke skrifter, kryptologi og dechiffrering av urspråk var en av Fredric Drums store lidenskaper og hobbyer. Han hadde allerede rukket å etablere seg som en særdeles dyktig og respektert amatør innen fagmiljøene. Nå satt han altså her med en kopi av et hittil ukjent og muligens sensasjonelt dokument i hendene.
     Språket var arameisk.
     Det som ble benyttet på Jesu` tid i Judea og Galilea.
     Det var sannsynligvis skrevet omkring år 70 e.K.
     Men det mest sensasjonelle, var at det muligens handlet om det berømte bryllupet i Kaa`nan, der Jesus i følge evangeliene skal ha utført det utrolige miraklet ved å gjøre vann til vin. Fredric tok små, små biter av roqueforten mens han nippet til sauternes-glasset og kikket på klokken.
     Nå burde professor Duneng snart være her.
     Professor Leon Duneng var Nordens fremste ekspert på urkristne tekster, og behersket de fleste antikke middelhavsspråkene, inkludert arameisk. Han hadde teologisk utdannelse, men kom gjennom sin forskning  i tvil om sin tro; såpass sterk var denne tvilen at han etter hvert tvilte på det meste, til tider også sin egen eksistens, og gikk derved betydelig lengre enn filosofen Descartes. Men en ting tvilte professor Duneng ikke på: At det i fortiden fantes gåter og mysterier som vi fremdeles ikke hadde kunnskap nok om til å kunne tyde eller tolke korrekt.
     Slik sett var han og Fredric Drum svært enige.
     Det banket lett på ”Kasserollens” inngangsdør.
     En middelaldrende mann med sølvblankt, skulderlangt hår trådte inn i lokalet og hilste blidt på Fredric. Professor Duneng fant en ledig stol og slo seg straks ned ved bordet.
     ”Og hva serverer vi i dag da, unge mann?” smilte han skjelmsk og kikket på det tomme sauternes-glasset og restene av roqueforten.
     Det var en kjent sak at forskeren også var en gourmet av klasse og med en nese for det ypperste av drikke. Fredric humret hemmelighetsfullt og forsvant inn på kjøkkenet, kom straks tilbake med en terrine foie gras, gåselever, samt en halv flaske av en utsøkt Alsace-vin som skulle ha akkurat passelig sødme og friskhet til gåseleveren.  Dette burde være en bra oppstart for professoren, tenkte han. Hvilket det var.
     Den første halve timen sa ikke professoren stort.
     Han studerte tekstdokumentet ved hjelp av tre par briller.
     Dernest ved bruk av lupe.
     Så reiste han seg brått opp og begynte å trave rundt i lokalet mens han dro fingrene gjennom den fyldige hårmanken.
     ”Dette er ekte saker. Og du har vel skjønt teksten, Fredric?” sa han da han igjen satte seg ned, tok den siste munnfullen foie gras, skylte ned med vin og lukket øynene.
     ”Jeg tror jeg har grepet mesteparten, ja” nikket Fredric.
     ”Dette dokumentet bekrefter igjen min teori,” fortsatte Duneng. ”Bryllupet i Kaa`nan var Jesus eget bryllup! Der han giftet seg med Maria Magdalena! Intet mindre.”
     Fredric kunne ikke annet enn å nikke.
     ”Fortell meg hvordan du tolker disse linjene.” Han tappet med pekefingeren på et spesielt avsnitt i dokumentet.
     Fredric tok frem notatene han hadde gjort tidligere, og leste:

”Disiplene spurte ham: Når du nå tar denne kvinnen til ekte, hva skal da skje med oss? Og Jesus svarte: Alt er åpenbart for himmelens ansikt, og deres vei er kjent. Intet er skjult som ikke skal åpenbares, og det som er tildekket skal bli avslørt. Hent den vinen som står i Simons vannkjeller og skjenk gjestene så de har nok å drikke!”

     ”Nettopp!”  Professoren var ivrig. ”Helt korrekt oversatt. Det er dette en rekke forskere har hatt mistanke om lenge: At bryllupet i Kaa`nan var Jesu`eget. Her står det skrevet svart på hvitt, Fredric!”
     ”Og hva vil teologene og Vatikanet si til dette?” undret Fredric oppriktig.
     Professoren lente seg tilbake i stolen og lo.
     ”Det de alltid har gjort,” sa han. ”Først vil de forsøke å avfeie det som et falsum, hvilket i dette tilfelle kan bli vanskelig, for ikke å si umulig. Så vil de avvise det hele med å stemple det som etter kjetterskrift, skrevet av gnostikerne.
     Fredric ble sittende taus.
     ”Og miraklet om vin som ble laget av vann faller også bort,” sa han sakte.
     ”Har du egentlig noen gang trodd bokstavelig på dette, Fredric?” Leon Duneng knep øynene sammen.
     ”Nei,” svarte Fredric kontant. ”Men for å fordøye dette, trenger vi vel et glass sterkere drikke?”
     ”Det trenger vi sannelig,” svarte professoren.
     Fredric forsvant, men kom straks tilbake med en liten flaske og to glass. Han helte glassene halvfulle. Grappa, av den aller edleste årgang.
     Professor Leon Duneng stakk nesen dypt ned i glasset og luktet lenge, lenge. Endelig sa han:
     ”Om Den Hellige Ånd skulle befinne seg noe sted, så må det sannelig være i dette glasset!”