Red & White

Montrachet 1999, Marquis de Laguiche

På reise gjennom Burgunds indrefilet, Côte d'Or, står gjerne opplevelsene i kø. Blant mange høydare stråler denne skatten.

Klodens edleste hvite?

Som de fleste vil vite, er det her, og i sidemarkene i skråningene rundt, det aller ypperste av hvitvin begås i hva man definerer som "sentral-Burgund". Med ett ikke ubetydelig unntak, beliggende noen kilometer lenger nord; åsryggen som bærer navnet CORTON. Der finner du blant annet den verdensberømte GRAND CRU'en Corton-Charlemagne, hvitvinen oppkalt etter selveste Karl (Charl) den (le) Store (Magne).

Selve vinmarken Montrachet er i sitt åsyn ikke egnet til annet enn å utløse et gjesp eller to -intet imponerende her. Ingen bratt helling, som for eksempel i Mosel eller Rheingau- ei heller noen imponerende byggverk (chateaux) i sikte. Simpelthen en svakt, svakt skrånende, øst-sydøstvendt, brunrødfarget, temmelig stenholdig ansamling av noe av den dyreste jord som finnes; Grand Cru-marken MONTRACHET. Selve navnet antas å ha opphav i den gamle betegnelsen på høyden bak marken; Mont Rachat ("den barberte åsen")-her er fremdeles meget sparsomt med større vegetasjon som trær.

Det er de to elite-vinlandsbyene PULIGNY-MONTRACHET og CHASSAGNE-MONTRACHET som har æren av å dele marken seg imellom. Og de deler broderlig. Montrachet, delen som tilhører Puligny og dermed den nordlige parten, er tilnærmet like stor som Chassagne's part, som på kartet setter "Le" foran. Altså le Montrachet i syd. Bare et fåtall dyrkere bruker "le" på etiketten.

Jordsmonnet er her, som overalt ellers i Côte d'Or, sammensatt. Hovedsakelig baserer det seg på mergelinnslag i et fint lag av kalkstein. Og, som alltid i Burgund: Snakker vi kalkstein, snakker vi samtidig klasse, definisjon, kompleksitet, klarhet og eleganse/finesse; dette er en type jordsmonn som går igjen i nær sagt samtlige av de edleste vinene som lages i området.

Marquis de Laguiche er den største enkelteier i Montrachet, med litt over 2 hektar å vise til. Noe over 2 hektar av dette gullstykket er mye! Svært mye! Både i prestisje, penger, forpliktelser og standing. En eventyrlig posisjon å inneha! Så spørs det om vinen følger opp?! Jo, den GJØR det -bl.a. Clive Coates holder Laguiche's Montrachet som den trolig fineste overhode... Selv har jeg store minner om en 1985 og 1992 i sin tid.

Det er forøvrig den Beaune-plasserte negocianten Joseph DROUHIN som har fått den ærefulle tillit å vinifiere og markedsføre vinen for Markisen.

Fargen er idag ganske så dyp gul, og får satt en skikkelig støkk i oss (vi tenker umiddelbart ¤¤&##!!f...urrk og uæææhhh-IKKE NÅ DA!!!)-den ser unektelig oksydert ut!!

Forsiktig tilnærming/sniffing over glasskanten klarlegger at DET er den heldigvis IKKE!! Her er bare å sette seg godt tilrette, og avvente en -det føler vi allerede- vidunderlig bouquet-utvikling!

Om det gir noen slags mening å beskrive en duft av vin som gyllen, så er det kanskje her. Mektig og dyp, utviklet, med brød/toast, margbein, muskatnøtt, snev av skogbunn, craie, setersmør, jod, lys honning(snev), fenikkel og allehånde, kjeks. SVÆR!! Allierer kraft og finesse på en edel, understated og unik måte.

Første inntrykk etter en liten sipp: FYLDE og HARMONI. Rund, søtlig (ikke i sukkerforstand), ingen syremangel, rik, men ingenting tar over eller dominerer bildet. Nærmest fet. SVÆR vin! Snev av malt, søtlig craie, jod, muskat, mineral (ikke saltmineralitet) i en særdeles intens finish, som nærmest brenner i ganen (intet med for høy alkohol å gjøre!). Oppå det hele en silkeaktig stofflig følelse, på grensen, men aldri over, til dekadense, muskler, overhode ingen oksydative trekk. Her er vin for år fremover! En sugende, etsende, subtil WOW-opplevelse, hvor man kan trekke for en ørlite kort ettersmak.

Nå - 2030.    95/96p.

En "lag på lag" vin i aller beste forstand!