Red & White

Ch Leoville las Cases 1961

Det er hyggelig, men gjerne også anstrengende, å være på reise i forbindelse med jobben. Noen ganger er enda hyggeligere enn andre, som når denne flasken-til overmål påspandert!-dukker opp.

Som de fleste vil vite, er 1961 en forlengst legendarisk årgang for de røde bordeauxvinene. Våren foretok en slags pre-"green harvest", og sørget for at temperaturen under knoppskytingen ble såvidt lav, at bare et fåtall skudd-hensett til normalen- satte seg. Meget lav avkastning med andre ord, og ditto konsentrerte viner som resultat. Ulempen var-allerede da- høye priser, basert på foranstående, og høy etterspørsel. Idag er de gode 61ene å betrakte som det rene gullstøv, dersom du er så privilegert å ha noen! 

På denne tiden, var nok ikke las Cases så anerkjent som det er idag. Vel ble slottet alt i den berømte 1855-klassifikasjonen plassert som 2.cru classée. Men det var nok først endel år senere under Delon-familiens beskyttende hånd, at denne superbe vinen for alvor skjøt fart. For mange år siden, kjøpte jeg en 61 las Cases fra anerkjente Lay & Wheeler i Colchester, England-dette var før pol-streikenes tid. 

For godt over 15 år siden prøvet jeg denne flasken, og ble vel ikke mer enn "så der" av hva den hadde å by på. Selv om flasken ikke hadde nevneverdig ullage (godt nivå mao), og ellers så ut til å være vellagret. En flott vin, bevares, men dog-sett hen til nettopp 61 og alt det der..ikke mer enn bestått. For lite av alt...Og en veritabel mygg mot f eks 1953 Mouton-Rothschild, som noen studiekamerater og jeg spleiset på hos den store kjellermester Skramstad på salig resturant Etoile, Grand Hotel, Oslo på begynnelsen av 80-tallet.  En nær religiøs opplevelse i harmoni og velduft, Mouton på desidert elegant vis, og en smak som ord på ingen måte kan gi rettferd. Tomflasken gikk det an å snuse på over 1 år(!!!) etter konsum, og fortsatt kjenne duften av stor Pauillac!! Det røyk mer enn en sikring hos fler enn undertegnede den kvelden på Etoile! 1800.- kroner for hele stasen-verre pengeplasseringer er nok foretatt opp gjennom historiens løp.

Men hva så med 1961 las Cases av idag? Og det tilogmed fra en kjeller jeg ved selvsyn visste fra i sommer lå vel høyt på temperaturskalaen? Hmmm-skjæptisk ja,-

Men det som kommer i glasset, viser at bare vinen har nødvendig stamina og klasse, kan den hamle opp med tildels godt over anbefalt lagringstemperatur, også over et lengre tidsrom. Jeg er sikker på at kjelleren denne flasken hadde ligget i, sommerstid har tett oppunder 20 grader som snitt. Men bare temperaturen ikke kjører berg og dalbane, men istedet svinger saaakte og årvisst, i lange kurver, er det ikke noen katastrofe, selv om det ikke er å anse som ideellt.

Med andre ord: DETTE var saker, og langt finere enn "min" flaske! (Tok jeg den for tidlig? I en slumrende fase?Eller simpelthen en uheldig flaske?).

Dyprød farge, klar og moden kant, uten "rust".

Mye frisk, velkonservert frukt; solbær og en klassisk sur-søt cabernet sauvignon-cigarkasse aroma. Edel og rik, helt åpen og utviklet, med søte tobakk og kanel toner, mint og en mikro-antydning til kantarell langt bak. Nobel eik, totalintegrert i en myriade av tertiær-dufter. Dyp, men intet eterisk. Superb!

Medium + fylde. Åpen. Søtlig midt-parti av konsentrert frukt, etter en sur-søt inngang. Smidig og rund, med nedsmeltet slike-tannin, som bidrar til nydelig fasthet i finish. Suveren balanse. Ingen tørrhet, frukten er ennå tilstede i massevis etter snart 50 år. Cedertre, cedertre, cedertre-for å omskrive Martin Kolberg noe..

En no-nonsense vin, intet in your face her-nobelt understated og tilbakeholden.Forsvarer med glans den totalt utslitte termen GRAND VIN!!!

Nå-2040   96/97P.