Red & White

Chateau Figeac 1982

Etter å ha fulgt denne vinen de årene den har vært på markedet, er den ennå frisk og rask, og uten tvil en av de førende 82'ene.

Chateau Figeac hører soleklart med til mine favoritter. Den er aldri tung og svær, aldri fleskete og jammy, men frembyr tvertom en elegant, finspektret cabernet karakter, utfylt av merlot-fett og -sjarm. Den kan svikte noe i mindre solrike år, da kan den være vel vegetal og urte-preget (ikke helt moden cabernet), men tar til gjengjeld igjen det tapte så det synger i neglerøttene når Bordeaux har sine store stunder, -a la nå legendariske 1982.

Slottet, som er eiet og drevet i en årrekke av Monsieur Thierry de Manoncourt, har en rekke store år å se tilbake på, fra 40-,50- og 60-tallet, og i "nyere" tid, er nok 1964, delvis 1970 og definitivt 1982 de som lyser sterkest. Inntil 2000 og ikke minst 2005 kom på banen. Sistnevnte er allerede en kult-vin for Figeac-menigheten verden over.

Figeac ligger plassert på store grusbanker, avsatt fra siste istid, med bl.a. Ch. Cheval-Blanc som nabo. Mao. er ikke Pomerol så langt unna, og selv om vinen har en helt unik sammensetning av ca 1/3 av hver de tre store røde bordeaux-druene (cabernet-sauvignon, cabernet franc og merlot), har vinen ofte en del aromaer som man finner igjen i de edleste Pomerol'ene, der merlot-druen jo har en klar dominans. Imidlertid vil den klare cabernet-dominansen bidra til at smaken har mer struktur og en noe hardere tannin enn de bløtere, rundere, fetere og fyldigere Pomerol'ene, og som sådan er dette nok en av de vinene østpå i bordeaux som er lettest å spotte blindt-har man dagsformen ofte bare på nesen. Den er nemlig ganske unik, tross alt-den har et markant rødpepper-innslag(især fra cabernet-franc) bl.a., og et crasse de fer-ekko(jernoksyd i jorden- som gir et litt "rusten spiker innslag). I hvert fall i gode årganger! Helt ung, når man smaker den fra fat -en primeur-har den en tendens til å være litt trang i skjæret, lukket og gjerrig, den er aldri lett å lese i sine unge dager.

Det første som slår en, etter å ha konstatert at fargen er dyprød, med klar antydning til "mursteinskant", er aromaen av trøffel og lakris i en sur-søt mix av rødbet, kløver og rødpepper. Etterhvert plomme og snev av sviske over mineraler og litt "rust". Brent sukker , fuktig høstskogbunn og velhengt kjøtt. OG:Over det hele-etter en tids lufting (slike viner SKAL man jo la få tid i glasset!!): 1982s rike sødme,sødme, sødme. Jess! 

Smaken er medium + fyldig, har finkornet tannin og tekstur(tydelig en vin med grus under føttene), flyter fint og ganske tykt-konsentrert over tungen. Mørk sjokolade/toffee mix, intens og frisk (bra syre). Se ellers duften for øvrige assosiasjoner, men etter en lengre tid, melder sågar litt eukalyptus seg på i koret. Suveren vin med suveren ettersmak!!  Klart kapabel for  ytterligere en årrekkes utvikling/ holdbarhet.

Korken på denne flasken var nok den beste hittil: Vinen hadde ikke nådd mer enn mellom 1/2 og 3/4 inn i den, noe som sikkert har bidratt til at også flaskens innhold var så på topp og langt fra aldersheimen.

35% cabernet sauvignon, 35% cabernet franc, 30% merlot.

Nå-2025/30.       95p.