Red & White

Tørr ceder og sure kirsebær - Chateau Leoville-Barton 1982

Av trekløveret som danner noen av Saint-Juliens, og dermed Medocs flotteste jordstykker, er nok ovenstående det som gir best value. Men neppe den aller fineste vinen. Leoville las Cases er anerkjent storebror, og Leoville Poyferré the runner up. Men Leoville Barton kan du alltid stole på -en ekte og edel Medoc på tilnærmet øverste hylle!

Gamlekara lokalt hevdet (ikke mange igjen av dem nå) at det sågar er Poyferré som har det ypperste jordsmonnet av de tre, med blant annet en legendarisk 1900 som bevis. Dessverre har jeg aldri kommet nær en flaske av denne.

Dyprød farge, klar evolusjon, men ingen påtagelig brun-oransje kant; ennå frisk å se på.

Åpner litt trangt og små-gjerrig; klart lufte-prosjekt! Masser av sure kirsebær innpakket i en ganske så tørr cedertre-tone, som etterhvert som tiden går, blir mer medgjørlig og søtere (luftingen får frem den søtere og rikere merlot-andelen i vinen). Ingen utpreget tungvekter, men elegant, og med klassiske Medoc- jord/mineraltoner. Et slør av kanel fjernt i bakgrunnen. Stilfull og nydelig!

Medium fylde. Initialt litt hul, spesielt i mellomfasen (fasen mellom intro/inngang og finish), men dette kommer seg endel etterhvert. Rund. Dryish, som våre engelske venner ville uttrykke det, men også her bygger luftingen aroma-volum og noe sødme etterhvert. Vinen har-naturlig nok-gjennomgått et tydelig energi-tap over årene; middels intensitet, med samme type aromater som i duften. Helt drikkeklar, og har vært det i endel år nå. Ok lengde og greit nyansert ettersmak, uten at knestående inntas.

Nå-2015, etter dette vil nok vinens svanesang overdøve mye av dens kvaliteter..            91-92p.

72% cabernet-sauvignon, 20% merlot, 8% cabernet-franc.