Chateau Leoville las Cases 1985

En Pauillac fra Saint-Julien, eller var det omvendt? He he, -neida- du gjør ikke mye feil om du blindt i visse "cabernet-årganger" (á la 1986 f. eks.) sier Pauillac i stedet for St. Julien her. En av Bordeaux' stauteste og nobleste viner har en standing som få andre idag kan vise maken til. Og altså -faktisk i mange år- en kraft á la Pauillac.

Men her er det altså snakk om 1985, mer et år for merlot enn cabernet. Og dermed en noe snillere og mykere vin i glasset. Skjønt "snill" neppe er noen dugelig betegnelse på en slik kraftpakke i seg selv...

Ruisseau de Juillac

En liten bekk, danner skille mellom kommunene Pauillac og St. Julien, og en betydelig del av las Cases' vinmarker (Clos Leoville Lascases) fra Chateau Latours. Nobelt naboskap, nobelt terroir, og mer enn en likhet mellom vinene. En fellesnevner kan være ren og skjær dyp cabernet-kraft, en annen tanniner av ypperste merke, fra druer vokst på det ypperste av meget grusholdig jord, noe som gir eleganse, finesse og klasse til vinene.

Clos Leoville Lascases betegner et vaskeekte clos (vinmark omgitt av mur), og er noe av det fremste jordsmonn i denne verden for Cabernet Sauvignon-druen. Du finner den ærverdige inngangsportalen på slottets etikett, bevoktet av en løve (Leo). Magert, mineralholdig, variert i sin struktur nedover i jorden, varmt (meget grusholdig -grus holder på varme, imotsetning til f eks leire, der Merlot-druen trives bedre). Beliggende så Gironde med letthet kan ses (et gammelt ord i Medoc sier at "de beste vinmarker ser vann"), danner dette i det alt vesentlige kjernen av druematerialet i vinen.

Slottet har forøvrig en utmerket såkalt 2.-vin: Clos du Marquis, sågar en av de fremste sådanne. Den koster, men all kvalitet koster jo...

1985 var hva man lokalt kaller et "Merlot-år", dvs. denne druen hadde en enda bedre modningsgrad enn Cabernet'ene dette året. Ikke dermed slik å forstå at Cabernet anno 1985 smaker umodent e.l. -tvert om! 1985 hadde plenty av soltimer til å modne frukten godt. Mange old-timers som f. eks. Michael Broadbent, som vel har smakt det meste som er verdt å smake her i verden, og litt til, trekker paralleller mellom dette året og 1953. Begge år ga svært elegante, ikke spesielt kraftige, men mer finessefylte, runde, myke og finmaskede viner; noen har kalt -53 og -85 for "feminine" år. Begge år kjennetegnes av en fint avstemt harmoni mellom vinens bestanddeler, -klassisk balanserte viner.

Her er notat på ovenstående vin, ikke dekantert, servert i Riedel Sommelier Bordeaux rouge-glass:

Superbt utseende og tett kork; vinen har ikke trengt mer enn halvparten inn i den, og den vil fortsette å gjøre jobben i mange år ennå.

Dyprød og tett kjerne i glasset, påtagelig ung å se på, friskrød kant.

Sky først; etter å ha slumret i snart 25 år, tar det tid å vekke dyret, men duverden hvor det er verdt å investere noen timer på dette! Tobakk-snev og jordlige toner, noe pepper og solbær, mint, sure kirsebær og ørlite snev av moltemyr, ekko av blåbær/fiol/hestepiss/svett hest/sigarkasse/cedertre/fjern, fjern mentol, streif av kanel/vanilje. Dette er cabernet sauvignon fra det edleste grusjordsmonn, som ble avsatt av Garonne-elven under siste istid. Det lukter RENT, raseaktig rent det lukter uanstrengt vinmaking; ren natur.

Smaken er middels fyldig/fyldig, med en bløt kjerne, som indikerer at vinen nærmer seg modning, på tross av utseendet, som tilsier ennå mange år før den berømmelige "mursteinskanten" melder seg (m.a.o. da især de anglofilt anlagte blant oss vil hevde at vinen er a point -i motsetning til f. eks. sine franske motparter, som klart foretrekker vinen i yngre og mer spenstige stadier -"sur la fruit"). Munnen tilkjennegir myriadene av aromaene nesen varslet om.

Tanninene fremstår runde, myke og smått fete, type (hyper-)elegant finessefylte. Eiken, forøvrig 100% ny her, er perfekt og fullkomment integrert i vinen, og bidrar til aromaene gjennom en fin mint-, kanel-, røyk- og vaniljetouch. Perfekt balanse for et ennå langt liv, en nærmest "feminin" las Cases -intens, edel. ALDRI en "in your face"-vin. ALDRI fra las Cases! Dette er forfinet tilbakeholdent, aldri outrert eller påtrengende.

Ettersmaken reflekterer vinens "understated power", og er nyanserik og meget lang.

65% cabernet sauvignon, 19% merlot, 13% cabernet franc, 3% petit verdot.

Nå-2035

94p.

 

PS: Slottet har nylig annonsert at det vil lansere sin "ekte" annenvin under navnet Petit Leon de Leoville. Dette er en nyskapning, der 2007 vil være første årgang.

Publisert: 01-03-2010 Av: Are Aamot