Vieux Chateau Certan 1982

1982 var, og er, et tildels formidabelt år for rød bordeaux. Mange beauties i dette året, en god del er nå på topp, andre har takket for seg, og atter andre har årevis igjen av sin livskurve. Her er en som du bør nyte nå og i noen få år fremover.

Ikke dekantert, Riedel Sommelier Bordeaux rouge.

Pomerol, der denne vinen kommer fra, er nok den kommunen i Bordeaux som dyrkes mest intensivt. Den er liten, den er særegen og den er etterspurt. I dette flate terrenget finner du bl.a. Chateau Petrus, en av verdens dyreste viner.

Dette er merlot-druens hjemland, den har det best med innslag av leire under føttene, og det er det rikelig av her, ispedd litt grus, litt sand, avhengig av hvor du befinner deg. En typisk Pomerol har gjerne smak og aroma av den berømmelige trøffelen, fint innbakt i toffee, mørk sjokolade, plommer, mørke frukter og bær, endatil -i svært varme år- svisker og daddel. Vinen er gjerne rund, bløt og imøtekommende, med en herlig sensuell bouquet i moden alder. Tanninene går ofte mot fløyel, snarere enn silke, og bidrar til volum og fylde i munnen. Belgierne er nok de mest hissige kjøpere av Pomerol, og har lenge vært det. Jeg forstår dem veldig godt, dette kan være vin på aller øverste hylle!

Vieux Ch Certan er en av kommunens beste navn, der det ligger på tildels ganske grusholdig leirjord; derav en relativt høy andel cabernet-druer i vingård og vin: ca 30% cabernet franc og 10% cabernet sauvignon. Resten er altså merlot.

I 1982 modnet merlot til noe bortimot perfeksjon, med de to cabernet'en meget tett på.

Vinen er klart moden å se på: Rødbrun kant i glasset, dypt og fint senter.

En svakt søtlig/jordlig aroma først, med snev av rødbeter, deretter definitivt trøffel, cedertre (sigarkasse), åpen og i behov for luft. Det noe vegetale cabernet-preget forsvinner etterhvert, til fordel for rød pepper og mint, champignon, plommer og røde bær. Det tar sin tid å få disse aromaene frem, etter at de har ligget innestengt i 25 år eller så på flaske.

Moderat intens smak i starten, øker noe etterhvert i kraft og energi. Middels fyldig/fyldig (dette er aldri blant de mest fyldige og rike Pomerolene). Totalt rund og slepen tannin, innsmeltet og vennlig, fløyelstannin. Bløt, helt utviklet. Bra dybde, søt 82-frukt med en viss kraft og lengde. Slutter med en fin mix av kløver, mokkabønner, mørke bær, toffee og ceder.

Nok ikke den mest spennende og sprelske flasken jeg har hatt av vinen, denne var løsere i strukturen enn ditto for ca 1 1/2 år siden, og ikke fullt så energisk og intens.

Drikkes: Nå - 2015, i de beste tilfellene (vinen har dessverre hatt endel flaskevariasjon ) til 2020.

Denne fl: 89-90p. På topp: 94p.