Vin mellom smerte og nytelse

- Jeg synes det er best å drikke vin sammen med noen som vet hva vi drikker, erklærer Kari Slaatsveen pedagogisk. Er Kari kontrollfreak? I NRK har hun i hvert fall snart kontroll i alle kanaler. Og så skal det vise seg at denne innstillingen har mer enn én forklaring.

Kari kontraster

  Kari går til dette intervjuet med største begeistring. Hun stråler som sola på Sicilia når vi forteller at vi vil snakke om hennes forhold til vin. Så lener hun seg fortrolig fram over bordet og forteller med sedvanlig englefjes:
- Jeg har så sensibel mage. Jeg tåler ikke garvesyre. Det går skikkelig gæærnt hvis jeg har spist lite eller er stressa. Jeg kan ikke blande hvit og rød vin i magen. Sånne tre-retters med forskjellige viner, det går ikke så bra.

Kari Slaatsveen
Hvem liker vin? Hånda i været!
Foto: Erik Rasmussen

  Og det var det, tenker vi. Ikke mye vin på Slaatsveen, nei. Men etter å ha servert suverent smart svada i radio og TV, fra Irma 1000 til Løvebakken, viser hun sin samfunnsseriøse side i serien ”Mellom nytelse og smerte”. Og bak englefjeset og silkestemmen aner vi et grunnfjell av vilje og styrke. Kari har flere sider. Så om vin kan bety smerte for Kari, kan den kanskje allikevel by på nytelse?

Kari kos

- Ja, jeg får to bilder i hodet når jeg tenker på vin. Det ene heter ”syk”, men det andre heter ”fornøyd”.
  Nå ser hun absolutt fornøyd ut.
- Det handler om å komme hjem på kvelden med røde kinn fordi det var kaldt ute, og så sitte med et stort glass rødvin. Den skal nytes uten å analyseres. Drit i ”duften av hestesadel med et streif av tobakk og en anelse eik”. Bare den ikke har slaggstoffer.
  Kari er overbevisende engasjert. Og vi kjenner en innvendig rødme i retning av dyp rubin med klar kant. Skulle vi antyde at begrepene hadde en viss mening for noen av oss, fikk det heller bli en annen gang. Og Kari maler videre på bildet ”fornøyd”:
- Jeg har så gode minner fra et vennemiljø i byen, et kollektiv, der vi ofte lagde ”Herman”.
  Vi graver i hukommelsen. Har vi møtt Herman, tro? Unnsetningen kommer straks.
- ”Herman” er en sånn surdeig som man deler med andre. Man får en del som hever seg til det firedobbelte. Så gir man noen deler videre og bruker resten selv. Vi bakte nydelige kaker med nøtter og frukt og digg.
  Kari er smal i øynene og snuser salig i hukommelsen.
- Jeg kan huske at vi hadde lammelår med hvitløk og krydder med nybakt kake til. Tenk deg den lukta, da. Og selvfølgelig en deilig rødvin.
  Vi er totalt revet med, og klare til å gi en god dag i analysen til fordel for en slik kveldsmat.

Kari konsulterer

  Kari lener seg gjerne til ekspertisen. Og det forstår vi når vi nå vet at hun har kort vei mellom nytelse og smerte.
- Jeg spør gjerne etter vin som har lite garvesyre. Det går gjerne i chilensk eller portugisisk. Italiensk også, forresten.
  Kari overrasker oss et øyeblikk når vi spør hvor mye en god vin får lov til å koste.
- Jeg kjøper sjelden noe særlig dyre viner. Aldri over 200 kroner.
  Hvis det er smertegrensen, tåler hun en god del mer enn landsgjennomsnittet. Men hun har mer å si om vinpriser:
- Jeg var på en restaurant som skulle være av de bedre. Et kaldt sted forresten. Der kom kelneren og anbefalte en vin til elleve hundre kroner! Jeg måtte spørre om det var vanlig. Så fant han en til åtte hundre. Vi var litt fornærmet på hverandre. Jeg kjøpte den billigste og den var for dyr den også. Og kald. Jeg liker ikke at vinen er kald.
  Englefjeset viser stigende indignasjon før det plutselig daler ned i et skjult, men godt minne.
- Jeg fikk et gavekort på vinmonopolet en gang. Der spurte jeg om en dessertvin. Jeg er ikke så glad i likører og sånt søtt. Denne skulle jeg ha til en svart sjokoladekake, og det jeg fikk var en rødvin! Den var akkurat passe søt. Helt nydelig. Og den het Mas Amiel.
  Vi er salige.
- En dessert skal være liten, og så skal vinen bare være et lite glass som varer gjennom hele desserten.
  Her må vi ta oss sammen for ikke å bli uanstendig. Vi kremter fram et spørsmål om hvitvin.
- Åh, jeg tar gjerne et glass Chablis. Kjempegodt. Men ikke Liebfraumilch, sier hun med et grøss.
  - Men du skjønner at jeg ikke kan drikke vin uten å vite hva den inneholder, ikke sant?

Kari konfidensiell

Kari spoler bakover. Hun minnes tidlige vinopplevelser og erkjenner tilfreds at smaken utvikler seg. Blue Nun, Kir, Sangria. Så er hun ved ”begynnelsen”. Og den er egentlig litt hemmelig.
- Mor lagde vermuth med sånn ”vinomat”. Det var store mengder. Så skulle vi feire St. Hans. Jeg var 15 år og ville bade i Hurdalsjøen. Da hadde vi fått i oss en god del av mammas vermuth, en venninne og jeg. Jeg husker at jeg gikk uti til halsen.
  Kari forteller med dårlig skjult selvironi. Og midt i et flir blir hun pedagogisk igjen.
- Ikke drikk noe du ikke vet hva er med noen du ikke kjenner. Jeg vet hva jeg snakker om. Og ikke øv hjemme. Du ser ikke tenåringer nippe til rødvin, ikke sant?
  Kari flirer fortsatt. Og det henger så godt sammen, alvoret og humoren, når sluttpoenget kommer.
- Jo altså, jeg husker at jeg gikk uti til halsen. Så husker jeg at jeg våknet i et telt…

Publisert: 17-12-2004 Av: Erik Rasmussen