Red & White

Hværsaagod sier ja takk!

Det er nok ikke mange som har smakt så mye forskjellig vin som Espen Thoresen Hværsaagod. Det kan være fordi han alltid ber ekspeditøren på polet velge ut noe for seg, og at han aldri husker til neste gang hva disse gode vinene het.

- Jeg tror jeg liker spansk ganske godt, Rioja kanskje, og Sør-Afrikansk. Espen ber oftest om rødvin og de koster gjerne rundt 120 kroner hver.
- Jeg blir så rød på tenna av de billigste, klager Espen. Men det er den eneste klagen vi hører den dagen. Espens lynne er idyllisk som en vestlandsfjord.
- De er flinke bak disken på polet, mener han. - Jeg får tre forskjellige flasker, og de funker fint hver gang. ”Skal det være til mat”, spør de. Nei, til fyll, svarer jeg. Hæ hæ hæ!
  Espen ler et steinras som ryster omgivelsene noen sekunder før vestlandsfjorden atter sitter mild og vennlig foran oss.

- Et bilde med noe flytende? Ja, her! Espen i kjøkkenkroken i Osloredaksjonen i NRK P1 Foto: Erik Rasmussen

  Thoresen Hværsaagod snakker tøys med pokerfjes og dypeste alvor med jokerfjes. Han krydrer gjerne med overdrivelser i mild, medium eller sterk. For eksempel forteller han gjerne sine innringere og radiolyttere på torsdagskveldene at han har varmet opp med et par whisky eller noen kasser øl. Nåde oss troskyldige.
- Jeg drikker aldri alkohol til mat, betror han oss. – Det går mest i vann og brus.
  Vi smiler usikkert tilbake.

Snakkende hoder

  Han hevder å ha lagt til seg kontinentale drikkevaner som entertainer hos Sunwing på slutten av åttitallet, og forklarer nærmere:
- Vi fikk ikke så mye lønn, men hadde gratis børst.
  Siden ble det mer lønn. Mest fra NRK der han begynte med Reiseradioen i 1991, var innom nattradioen som så mange, og i P3 som gjorde stjerne av mannen. Hva forbinder han med ordet ”vin”?
- Vin er snakkende hoder rundt et bord. Det er en mer kultivert samtale enn med øl, og ikke fullt så proletarisk. Frogner-SV. Med øl kommer samtalen tregere i gang men varer lenger, og med brennevin går det rett til værs men fort ned igjen.
  Ettertenksome skyer glir over Espens radiofjes. Så sprekker det opp rundt øynene og et kraftig steinras romler over oss. Prææ hæææ hææææææ!

Rosa periode

  Han graver i hukommelsen etter sin første vinerfaring og det knaker i spadeskaftet. Så treffer han ei skattkiste med gylne minner.
- Jo, det var dansk kirsebærvin! Det var en sånn svipptur med danskebåten. Den var tjukk som graut. Kirsebærvinen altså. Vi blanda’n med vodka. Hæ hæ! Det smakte dessert.
- Og så Kir, det var kjempegodt husker jeg. Slikkerier.
  Vi får en følelse av at noe har skjedd underveis og spør om hr. Thoresen Hværsaagod fremdeles anser dette som lykken i livet.
- Kir er tegneserieugaven av vin.
  Øynene blir runde som skipsventiler.
- Og da må kirsebærvinen på danskebåten være Bizarroutgaven, he he he!
  Latteren skjener og gjør fem seks fiskesprett utover.
- Det er klart smaken forandrer seg. Generelt altså. Det er vel en grunn til at den rosa perioden går over.

Den gode

Når Espen drikker hvitvin er det sommer. Da bor han gjerne i den store trebåten sin. Når det er Kvartfestival ligger den til kai i Kristiansand og når det er Reiseradio ligger den ved Aker Brygge. Men det er bare kaffe og juice på flybridge’n under sending.
- Jeg er kresen på hvitvin også, bedyrer skipperen. – Blir så sur i magen av billig hvitvin. Jeg er veldig glad i den som er litt dyr. Eh… Hmmm…
  Det graves igjen.
- Jo, Chablis! Det var det den het. Den er bra!
Espen har reist mye rundt i landet som stand-up komiker.
- Og á propos det. Jeg var på Svalbard en gang. Der fikk jeg god vin, der. Det må den ha vært, når den kosta 150 kroner i Svalbard-priser. Men klokka var tre på natta, og da kunne det like gjerne vært Kir.
  Vi venter et nytt ras av latter. Det kommer ikke. Men ansiktet er i granitt. Og i de smale øynene gnistrer det muntert i kvarts.