Franciacorta - før du hopper over bekken

En halvtimes kjøretur fra Sandefjord, riktignok med en liten flytur i mellom, finner du det reneste vestlands-landskap og vin som passer norsk julemat og det meste ellers. Her burde enhver nordmann føle seg hjemme. Snart får du til og med norsk fenalår her!

Se lenkesamling nederst i artikkelen!

Klikk på bildene for større utgave!

Lago d`Iseo i Lombardia

Franciacorta ligger langs sørsiden av Lago d`Iseo i Lombardia.

Franciacorta Wine Route
Start reiseplanleggingen på nettsiden til
Franciacorta Wine Route!

Franciacorta - perfekt for sykkeltur med noko attåt
Sykkel er et velegnet transportmiddel når man skal oppleve Franciacorta både innvortes og utvortes...
Foto: Il Mosnel

Håndplukking av druer hos Il Mosnel i Franciacorta
Druene i Franciacorta håndplukkes for å oppnå maksimal renhet.
Foto: Il Mosnel

Druene i Franciacorta fraktes i kasser med maks 15 kilo i hver, for ikke å knuse de nederste før pressingen
Druene fraktes til pressing i kasser á maksimalt 15 kilo slik at de nederste druene ikke knuses av vekten og starter oksydering før pressingen.
Foto: Il Mosnel

Sortering av druene hos Il Mosnel i Franciacorta - kun det beste kommer med
Kun de perfekte druene kommer til pressen.
Foto: Il Mosnel

Franciacorta: Flaskehalsene fryses og bunnfallet fjernes
Flaskehalsene fryses og bunnfallet etter annengangsgjæringen fjernes før endelig korking.
Foto: Il Mosnel

Vinmarker rundt Il Mosnel i Franciacorta
Vinmarker i vakre omgivelser i Franciacorta.
Foto: Il Mosnel

Lucia Barzanò styrer Il Mosnel i Franciacorta
Lucia Barzanò har tidligere vært markedsansvarlig i produsentenes felles organisasjon. Nå driver hun familiens vingård, Il Mosnel, sammen med broren.
Foto: Il Mosnel

Demonstrasjonskjøkkenet hos Il Mosnel i Franciacorta - et sted for kokkekurs!
På Il Mosnels demonstrasjons- og kurskjøkken har bl.a. Arne Roksvåg testet og demonstrert nye utgaver av fenalår, tilpasset italiensk smak.
Foto: Il Mosnel

Noe for alle

Franciacorta er ikke bare navnet på Italias beste musserende vin, men også et vakkert landskap med et utrolig variert tilbud av opplevelser. Her burde både fuglekikkere, dykkere, kunstelskere, hesteentusiaster, syklister, golfspillere, fallskjermhoppere, fjellklatrere og historieinteresserte føle seg hjemme, for å nevne noen. Og vinentusiaster selvfølgelig. Området er vel tilrettelagt for turister og det er lett å orientere seg.

Lang historie

Innsjøen Iseo (it: Lago d'Iseo)ligger ved foten av alpene, mellom de større og mer kjente sjøene Garda og Como. Langs sørbredden av Iseo finner du vindistriktet som er beskrevet så tidlig som i 1277. Den eldste kjente skriftlige omtalen står i vedtektene for kommunen Brescia, en viktig by på den tiden. Da var "Franzacurta" eller "Franzia Curta" den største leverandøren av vin til Brescia og byene i nærheten.

Viktig rolle

Området har vært bebodd i minst 7000 år. Da romerne etablerte kolonien Brixia (nå byen Brescia) i år 27 før vår tidsregning, beundret de vinene fra området som da var kjent som Rhaetia. Da romerriket falt gikk herredømmet til Goterne, videre til Bysantinerne og til slutt til Longobardene i år 586. Sistnevnte var ikke spesielt interessert i vin, og det var klostrene som klarte å holde vinkulturen vedlike. Her spilte Franciacorta en viktig rolle.

Fra skattefri til pengelens

Opprinnelsen til navnet er omstridt, men floraen av teorier er fornøyelig. En forklaring er at benediktinermunkene hadde skattefritak, og at deres klosterlandsbyer var såkalte franchae curtes (skattefri). Da franskekongen Karl den store erobret Brescia i 774, skal han ha kalt området "lille Frankrike", som løst kan oversettes til Francia corta. I 1265 skal franskmennene ha blitt drevet ut under ropet "Her skal franskmennene fort ut [Francia sarà corta]!"
    Vittige tunger skal også ha lansert forklaringen at navnet er en beskrivelse av befolkningens kroniske tilstand: a court de franc (tom for penger). Men opphavet kan også være så enkelt som ordet for de franske befestningene som ble bygget på 800-tallet: Francia corta... (Franske borger).

Lilleputt

I 1960-årene, da Franciacorta hadde appellasjon for røde og hvite stille viner, fant en av produsentene ut at området hadde både jordsmonn (kalk) og klima for friske, mineralske musserende viner, ikke ulikt Champagne. Resultatet ble en suksess, og i dag har området DOCG-status, den høyeste kvalitetsbetegnelsen.
   Området er og vil alltid være en lilleputt i forhold til f.eks Champagne. Det er færre enn 100 produsenter og det lages ca 5 mill. flasker årlig mot Champagnes opptil 300 mill. Det brukes Chardonnay, Pinot Blanc og Pinot Noir. Ordet Franciacorta er etter Italiensk lov etter 2003 synonymt med appellasjonen for musserende vin.

Håndverk

Franciacorta lages etter den klassiske "champagnemetoden". Den stille vinen blir først tappet på flaske og det tilsettes en dose gjærkultur og ugjæret druemost før flasken korkes midlertidig. Slik blir den liggende og ettergjære i flere år. Biproduktet av gjæringen er karbondioksyd, bobler, og den langvarige kontakten med bunnfallet bidrar til enda mer smak i vinen.
    Før vinen er klar til salg blir flaskene gjennom minst åtte dager vridd fram og tilbake og samtidig tippet rykkvis over i opp-ned stilling slik at bunnfallet samles ved korken. Deretter fryses flaskehalsen, korken fjernes og det frosne bunnfallet skyves ut av trykket og kappes av. Så kommer den endelige korken på plass, med ståltråd, folie og det hele. Det ligger med andre ord mye og langvarig arbeid bak den fine boblestrukturen og den rike smaken.

Stille vin i skyggen

For stille vin brukes nå betegnelsene DOC Terre di Franciacorta eller "Curtefranca". I de hvite brukes det Chardonnay og/eller Pinot Blanc, og i de røde kan det være både Cabernet Sauvignon, Cabernet Franc, Merlot, Nebbiolo og Barbera, gjerne i nevnte synkende rekkefølge hva gjelder andel i blandingen. Vinene kan være både gode og vel verd prisen, men appellasjonen for stille vin kommer nok i skyggen av sin musserende samboer når det gjelder renommé.

Sand til Sahara

For noen år siden analyserte gründeren Frode Ranhoff seg fram til at norsk fenalår kunne ha et eksportpotensiale i Italia. Han fikk raskt høre at han like gjerne kunne selge sand til Sahara. Men han hadde forbindelser i Franciacorta og testet først litt fenalår på en Michelin-kokk der. "Alt for salt!" var kommentaren. "Men det er en smak her," fortsatte han, "som er typisk italiensk. Kan dere lage den mindre salt?" Det mente han ville bli en suksess blant sine landsmenn. Dessuten visste han umiddelbart hva som var den perfekte drikke til: Franciacorta! Italienerne bruker den allerede til speket og røkt mat, faktisk ikke ulikt mye av vår julemat.

Ny byttehandel

I dag er det utviklet en helt ny produksjonsmetode for fenalår i Norge, og det første partiet i litt større skala er i ferd med å bli modent og salgsklart. I italia står en forventningsfull gourmetmat-grossist og en rekke stjernekokker klare til å ta imot. En av nordmennene som har vært med å kvalitetssikre prossessen er kokken Arne Roksvåg fra Kristiansund. Roksvåg var på VM-laget til Bent Stiansen og driver nå suksessen Bryggekanten Brasserie og Bache Bar i hjembyen. Han har pendlet til prøvekjøkkenet hos Il Mosnel og forelsket seg i Franciacortaene herfra. Nå selger han dem til begeistrede Kristiansundere. Og fenalåret er i ferd med å inngå i en ny "byttehandel" á la "klippfisk mot portvin"...

(Etter at denne artikkelen ble skrevet har Gilde besluttet å legge ned all slik spesialproduksjon. Prosjektet er dermed lagt på is. Om noen kan ta opp tråden, vil framtida vise...forhåpentligvis... Red. anm.)


Relevante lenker:

Franciacorta Wine Route Alt om Franciacorta - med reiseplanlegger.

En reiseplanlegger til

Consorzio per la tutela del Franciacorta Interesseorganisasjon for produsentene.

Matmerk skrev om norske fenalår til Italia i 2004

Bryggekanten Brasserie og Bache Bar Arne Roksvågs restaurant i Kristiansund

 

Relevante artikler på www.redwhite.no:

En vei gjennom minefeltet "vin til julemat"


Les mer om vin og mat


Har du brukernavn og passord, kan du
se våre viner fra Franciacorta


Har du synspunkter på dette?
Skriv et innlegg i vårt debattforum!

Publisert: 22-04-2009 Av: Erik Wallentin