Red & White

Margaux - blåblods eleganse

Ernest Hemingway, ikke ukjent forfatter, hadde det med å skrive tidvis briljant, ved siden av å drikke ditto. Hans konsum av alkoholholdig fluidum var av legendariske proporsjoner. Men han hadde god smak. Det sies at hans barnebarn, Margaux Hemingway, fikk navn etter vinen fra Margaux; kommunen i Bordeaux, som følge av Hemingways svakhet for vinene herfra! Den gamle skjørtejeger hadde altså sans for femininitet også i vinens verden. En fin Margaux har nemlig noe nesten sart og skjørt over seg, noe som i litteraturen gjerne benevnes som "kvinnelig" . Og da i absolutt positiv forstand!

Jo skrinnere, jo bedre

Det finnes et gammelt ordtak på Medoc-halvøya, hvor vi finner Margaux -vinene, som sier at jorden der er så fattig og arm at man bare kan dyrke furutrær, gulrøtter og - vinranker. Og - bortsett fra vinslott - er det ikke stort mer du ser når du kjører rundt i dette flate terrenget, der høyde over havet på 30 meter eller så er å anse som det lokale svar på Mount Everest! Men det er nettopp i et slikt sand, grus- og stenholdig jordsmonn at cabernet - sauvignon druen trives. Vinrankens røtter borer seg ned gjennom lag på lag av jord, på jakt etter næring og vann, og passerer dermed ulike komponenter av jord. Hvert lille segment av jorden bidrar med ulik aroma og karakter til den ferdige vinen, og spiller som sådan en nøkkelrolle i vinens sammensetning. At jorden er så skrinn, betyr at druens røtter gjerne går 20 meter eller mer nedover. Vinmessig er det simpelthen er fordel at rankene på denne måten nærmest må kjempe for livet!

Fløyelsmyk, silkeaktig....

Adjektivene er mange og lokkende når en fin Margaux (uttales "margå") forsøksvis skal beskrives. Det er noe ubestemmelig sensuelt over vinene herfra. Vi finner florale elementer, som fiol og rose, ofte med kirsebær og plommer i frukten. Cabernet sauvignons tanniner blir mykere her på dette terroiret, druen har sin umiskjennelige saftige solbærfruktighet (på fransk cassis), og sammen med merlotdruens bløte, litt fete frukt med innslag av sjokolade/toffee og lakris, blir vinen, spesielt i moden tilstand, unik i vinens verden. Da får mange fine Margaux'er et herlig preg av våt skogbunn/underskog, som gjør dem karakteristiske i blindtester o.l. Som en kontrast til Pauillac-vinenes ofte strenge, meget tørre karakter, fremstår en lagret Margaux som mindre kraftig, mykere, rundere og, ja, mer silkekatig.

Som en generell regel kan man holde fast ved at en Margaux modner raskere enn sine søstre fra lenger nord på Medoc-halvøya. Men, som kjent, ingen regel uten unntak..

Elite og up- and comers...

Øverst i hierarkiet rager Chateau Margaux. Slottet har simpelthen det beste jordsmonnet, som gir den beste vinen. Jeg har fortsatt våte drømmer om den skjære delikatessen som preget slottets 1978-årgang i sin tid - en skjør, porselens-Margaux, så full av finesse og sarthet, som jeg ikke siden har sett fra slottet. Men det er mange år siden, jeg snakker om tidlig 80-tall. 1978 var forøvrig første ordentlige årgang på mange år. Det ble innført nytt regime og eierskap noen år før, etter at vinen i mange år hadde vært under pari.

Årsaken til at mye av den herlige, "luftige" og skjøre stilen har forsvunnet (1979, 1980 og 1981 hadde mye av det samme) ligger i en endret vinifikasjon, med bl. a. større ekstraksjon (uttrekk fra druematerialene), og tydeligere eikepreg. Og årsaken til dét igjen, heter Robert Parker og USA, hvor BIG IS BEAUTIFUL er mottoet over alle mottoer. Personlig synes jeg vinen har tapt en del av sin sjel ved å innrette seg for mye etter hva som råder "over there". For de av leserne som i sin tid har vært så heldige å smake eksempelvis 1953 Ch. Margaux, vil poenget illustreres klart når f.eks. årgang 1982, 1985, 1989, 1990 etc. Ch. Margaux smakes idag...

Ch. Margaux har forøvrig en utmerket deuxieme vin (annenvin), som heter Pavillon Rouge du Ch. Margaux (finnes også i tørr, hvit utgave). Ryktene sier at denne vinen vil komme med skrukork i stedet for den tradisjonelle korken!

På klar 2. plass i AOC Margaux rangerer Ch. Palmer. Fra det nye chais som Palmer bygde for endel år siden, har man vakker sikt gjennom vinduene ned mot Ch. Margaux. Men selv om slottene er naboer, er vinen fra Palmer mykere, rundere og saftigere enn den fra storebror. Årsaken ligger i et høyt innslag av merlotdruer i vinmarken.

Deretter kommer "røkla", men hvilken røkkel! Slott som Rauzan Segla, Brane Cantenac, Cantenac Brown, d'Issan, Kirwan, Giscours og Malescot St Exupery er i stand til å levere både gleder og sorger, mest det første. Dessuten finnes det en del gode cru bourgeois-slott her, som er vel verdt å prøve!

De beste nyere årganger:

1982, 1983, 1985, 1986, 1988, 1989, 1990, 1995, 1996, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003.