Red & White

Lekrest i verden

"Jeg drikker stjerner". Utsagnet stammer fra personen som har betydd mest for fremkomsten av Champagne; munken Dom Perignon. Han hadde sitt kloster i Champagne-landsbyen Hautvillers i Marne-dalen, et av de mest kjente områdene for produksjon av dronningen blant verdens viner. Her eksperimenterte han i det vide og det brede, for å fremstille hva mange mener er klodens mest elegante vin. Mange har siden fulgt ham i hans astrale vinopplevelser; ingen vin kan matche Champagne når det gjelder festivitas, eleganse og ren og skjær "schwung"!

"Tolv mil från vackra Paris ligger jag midt i Champagne"

Vi er ca 12 mil øst for Paris, der Evert Taube i sin tid lå i gresset og nynnet på ovenstående strofe. Om dette var etter et visst inntak av stedets fluidum, er kanskje ikke utenkelig, men la det være usagt.

Etter våre forhold et ganske flatt terreng, jordbruk og bølgende åkrer, ispedd små landsbyer spredt rundt i et pittoresk landskap. I umiddelbar nærhet, byen Reims; hovedstaden i Champagne, hvor en rekke av de mest kjente produsentene holder hus.

Klimaet her er hva fagfolk kaller marginalt - det går bokstavelig løs på marginene; noen år hagler 80% av avlingen vekk, slik det skjedde i 2003 enkelte plasser, noen år blir for varme, noen for kalde. Vi befinner oss på Frankrikes nordlige yttergrense for vinfremstilling. Her oppnår druene nødvendig syreinnhold for fremstilling av topp musserende vin, som jo Champagne er. En livlig fruktsyre er essensiell for kvaliteten i vinene, den gir eleganse, liv og aroma til smak og lukt.

Og bare for å ha sagt det: Det er bare her i hele verden drikken som kan kalle seg Champagne lages! All annen musserende vin er nettopp det, og ikke Champagne!! Selv om enkelte ynder å kalle all musserende vin for Champagne, og selv om mange produsenter tildligere kunne varte opp med "Champagne" fra Australia, USA eller hvorsomhelst ellers fra. Som kjent hjelper det å putte på et verdenskjent navn for å booste salget...

I ettertid er dette tøvet heldigvis blitt forbudt, nå kommer all champagne bare fra Champagne.

3 hovedregioner, 3 druer

Lengst nord finner du Montagne de Reims. Som navnet tilsier, ligger vinmarkene i nærheten av byen Reims, og oppe i terrenget (Montagne). Champagnen herfra baseres gjerne på vin fra Pinot Noirdruen (kjent fra røde burgundere), og er nær sagt alltid de kraftigste champagnene. Røde frukter, sjokolade, og ofte et klart eikepreg kjennetegner mange champagner herfra.

Noe lenger syd, renner Marne elven gjennom Vallée de la Marne (Marne-dalen), og dette er neste hovedormåde. Som grunnlag for de fleste vinene herfra finner vi den fattige fetteren til ovenstående; Pinot Meunier (også denne druen er rød). Meunier gir noe bløtere, rundere, mer tidligutviklede viner, og er populær som aperitif-champagne.

I syd ligger selve juvelen; Côte des Blancs. Blancs relaterer seg til "hvit" på fransk, her er det den hvite druen Chardonnay som rår grunnen. Det er herfra de fleste florale, finessefylte, mest elegant citruspregede vinene kommer - mange finner sine yndlinger her!

Dette er de tre viktigste regionene for champagne.

Mat og vin

Verden over brukes Champagne mer og mer som gjennomgående vin i et måltid. Du starter m.a.o. med å "drikke stjerner", og avslutter forhåpentlig uten å se soler og planeter! Som for stille viner, gjelder det generelt å legge vinene basert på røde druer til kjøtt, og de basert på hvite til fisk og skalldyr. Men prøv deg frem og eksperimenter; plutselig finner du DEN knallkombinasjonen!

Stiler

Champagne kommer i en rekke versjoner med varierende grad av sødme. Tørrest er extra brut, nature e.l., som har absolutt null sukkerinnhold. Fortsatt tørre, men med noe sukkerinnhold er vinene som benevnes brut. Sec er hva vi vil kalle "off-dry", m.a.o. er de ikke tørre, og heller ikke halvtørre, men et sted imellom. Halvtørr tilsvarer Demi-sec, og nå kjenner du sukkeret tydelig i vinen. De søte champagnene, gjerne brukt til desserter, frukt osv. kalles Doux.

Vi skal lage mer på champagne etterhvert, men her er de beste årgangene i de senere år:

1982, (1983), 1985, 1988, 1989, 1990, (1991), 1995, 1996, 1998, 1999, 2002.

A votre santé!