2005 - en ny 1959?
Tyskland har i den senere tid vært velsignet med tildels svært gode årganger for sin eksepsjonelt fine drue; Riesling. Varme, solrike somre, etterfulgt av fanfaren "Ein Goldener Oktober", som kronen på verket.
Rykter
-skal man som kjent ikke alltid høre på, men det er relativt fete ord som dukker opp når årgang 2005, kanskje spesielt i de kjøligere, nordligst beliggende regionene, beskrives. Høy Oechsle-vekt (sukkerinnhold i den ugjærede mosten), fin, moden og gjennomgående høy syre (sikrer spenst og finesse/klasse i vinen), klarhet i aromabildet, superb balanse, og et innslag av botrytis cinerea, vanligvis forkortet botrytis (eller "tryte") -soppen som under gitte omstendigheter perforerer drueskallet, med konsentrasjon av druematerien som følge. Alle faktorer som tilsier fullt modne og utviklede druer, og altså med dette herlige eksotiske innslaget tyskerne selv kaller Edelfaüle, hva våre engelske vinvenner kjenner bedre som "noble rot"; edel råttenskap. Merkelig igrunnen at noe som høres så lite forlokkende kan være bakgrunn for ekstra intensitet og kompleksitet i vin...
Vi har eldre år å se tilbake på med varierende grad av botrytis innslag: Legendariske år, alle sammen, som f.eks. 1949, 1959, 1971, 1975 og 1976 -de siste to et virkelig superpar, selv om de i sin karakter var tildels svært ulike. -76 hadde plenty av tryte, og gav rike, noen ganger nesten tykke viner, stinne av ekstrakter. 75 hadde langt mindre botrytis -mange steder ingenting, og hadde først og fremst en transparent eleganse å spille på i vinene, fulle av finesse og mineralitet. BEVARES for noen VINER! Lykkelig den som fremdeles har noen i kjelleren, de drikker fenomenalt fremdeles, og vil så gjøre i mange år ennå, forutsatt, som alltid, gode lagringsforhold. (2001 er forøvrig et år med mange paralleller til herlige 1975). Dette er jo nettopp en av Riesling'ens store pre: En formidabel lagringskraft (syre/sukker/alkoholbalanse a la perfeksjon). Du kan finne viner anno 1949,-59 etc. som ennå vil holde i mange, mange år. Tankene trekker i retning en perfekt balansert Wehlener Sonnenuhr Riesling Feine Spätlese 1949, fra J.J. Prüm, smakt for 3 år siden, samt f eks en 1/2 fl. Maximin Grünhäuser Riesling Trockenbeerenauslese 1959, som for ca 8 år siden var den skireste silke i munnen, der den smeltet bort i en myriade av sarte nyanser, slik bare Riesling-druen kan... Helt utrolig bra.
Som du skjønner, gjelder ovenstående viner som har endel restsukker i seg.
Og, joda: Ryktene går om at 05 i det som fremover bare vil kalles region MOSEL - hva vi hittil har benevnt Mosel-Saar-Ruwer - vil se mange viner som har trekk av 1959 i seg. Her er det nok lurt å følge med fremover, dersom du verdsetter hva fin Riesling kan være.
Et minus med året, er en forholdsvis lav produksjon, allerede er endel produsenter i ferd med å selge tomt, og vi snakker her om produsenter med relativt betydelige eiendommer. Men, som alltid: Lav produksjon/avkastning = ekstra trøkk og konsentrasjon i vinene!
Følg med, og lykke til!
Hvis du har passord kan du se våre viner fra Mosel her.
| Publisert: 04-01-2007 | Av: Are Aamot |





