Red & White

Førkrigs Chateau Margaux fra himmelen

1928 - i Bordeaux-fans'ens øyne en legendarisk, men idag nærmest uoppnåelig årgang. Ikke desto mindre drar en kjernekar, som ønsker anonymitet, en krukke av selveste Ch. Margaux fra året frem fra kjellerens glemsel, og lurer på om ikke undertegnede med vinvenner vil smake? For å si det slik: Er paven katolikk?

1928

Vin-guru, nå aldrende, men still going Michael Broadbent, har smakt det som er verdt å smake av bordeaux-vin opp gjennom årtiene. Jeg er sikkert ikke alene om å ha lært av ham, bl.a. ved å starte med klassikeren Wine Tasting, for mange år siden. Ved forrige års Vinexpo, i Bordeaux (sic), snakket jeg med ham om hans like fascinerende Great Vintage Wine Book, og hans syn på rød bordeaux før og nå. I samtalens løp, kom det frem at 1928 etter hans syn var et virkelig stayer-år, med mange meget sent utviklede, lagringskraftige viner, av solid konstitusjon. Året etter var nærmest et motstykke, med svært elegante viner, med et akk så mye kortere liv. (Jeg har dessverre aldri smakt 29 rød bordeaux, noe jeg svært gjerne skulle - etter Broadbent's mening et år i klasse med 1953 hva raffinert delikatesse, finesse, eleganse angår, og med en nærmest "feminin" kvalitet i vinene).

Lykkelig den som fikk oppleve disse vidunderne i rette tid, Mr. Broadbent er helt klart en av dem! (I større formater kan det nok finnes enkelte flotte 29'ere ennå, i likhet med 53'ene, bare de er velkonserverte!). Husker for all tid en 1953 Mouton-Rothschild, som jeg spleiset på sammen med venner på begynnelsen av 80-tallet   ( Restaurant Etoile, Oslo ) - et UNIKUM av en vin, så nyanserik, velutviklet og full av balansert nytelse at det er plent umulig å sette ord på det..Prisen? Mener det var rundt 1800.- spenn, mye penger for en fattig student, men verdt hver krone og vel så det. 

Beklager, slik er det å skrive seg ut på viddene..Tilbake til temaet!

For å starte med begynnelsen (ofte ikke det dummeste!): Når en slik gammel flaske skal åpnes, bør den jo ha fått plenty med ro først; stått urørt i minst 1 uke, slik at bunnfall, som du garantert har i så gammel vin, har fått tid til å sette seg i bunnen av flasken. Hvilket også betyr at du må behandle flasken med største forsiktighet den tiden det tar å skjenke den tom. NÅ kommer et hovedpoeng: Har du hørt om waiter's friend? Ikke det? Dersom du ikke disponerer en slik opptrekker (og dét gjorde altså ikke vi den angjeldende kveld), havner du fort i trøbbel! Så "moden" som korken er på så gammel vin ( les:gjennomtrukket av vin, og dermed meget skjør, med lei tendens til å krakelere), vil en vanlig trekker med spiralarm lett ødelegge og flise korken opp etc. med påfølgende svettetokter, ukvemsord etc. som resultat. Waiter's friend er simplethen et håndtak med to diametralt plasserte stålspiler av ca en korks lengde, som man forsiktig plasserer mellom korken og flasken, og dermed rimelig lett får korken ubeskadiget opp på gamlehjemsflasker. 

Bottled history

Sitrende av age, med skjelvende kropp og smått sviktende stemme, skjenker man vinen i glassene. Etter å ha fått nødvendig assistanse ved opptrekkingen, har vi klart å få korken hel opp, selv om den truet med både det ene og det andre under operasjonen!

En andaktsfull stemning brer seg i rommet. Første åsyn av vidunderet er - gudskjelov - tegn på at flasken, som hadde "fill" til lav/medium nakke ( utrolig høyt for så gammel vin ) er velkonservert: En dyprød lød langs kanten av glasset, med brun-orange ytterkant (modningsgrad), og et meget tett og mørkt senter.

Duften? Hva med duften? Begynner, som nær sagt all i lang tid innesperret vin, forsiktig. ( Vi tok ikke sjansen på å dekantere, da vi ikke var klar over vinens tilstand, og dekantasjon på så gammel vin fort kan virke mot sin hensikt og kvikt kverke vinen ). Etter noen få minutter: Søt kreosot, ditto ceder-tre, kanel og svak touch av mynte kommer opp av glasset. Så, etter enda noen minutter: Mørk og lys tobakk melder seg på, svakt anstrøk av kaffe. Mineraler. Etter enda noen tid: Lys toffee og plommer, med noe a la syltede, røde bær. Hele tiden endrer aromaen seg, og nå, i iettertidens klare lys, kunne denne flasken utvilsomt blitt dekantert uten noen vansker. Duften står opp i glasset, og viser absolutt INGEN tegn på å knekkes eller forsvinne, slik det fort kan gjøre med virkelig gamle viner, selv uten dekantering! Helt formidabelt godt oppbevart flaske, som den generøse eier etter sigende hadde kjøpt i Danmark.

Smaken følger fint opp bouquet'en - for det er dét duften er, en virkelig smørgås-mix av alskens flott a la rød bordeaux! Ennå tannin til 20-30 år til; vinens balanse er så flott at her går korken lenge før innholdet ( vinen var altså ikke re-korket). Ettersmaken er lang,lang, lang, og godt spekket med Margaux-nyanser a la myr/underskog/humus, edelt treverk og slepne, slepne mineraler...

Fra tiden det har tatt siden dette vidunderet fødtes, til denne flasken ble nytt, alt som har skjedd, verdens (ut?)vikling... Perspektivene gjør at man er litt mer ydmyk og smått svimmel ved aftenens slutt. Takk til den generøse giver!