Red & White

Voynich-manuskriptet og gammelostens udiskutable fortreffelighet

Om hvordan en bok fra middelalderen fremdeles setter grå hår i hodet på verdens krypterings-analytikere, og om hvordan Fredric Drum nærmer seg denne teksten inspirert av gammelost fra Vik i Sogn og en deilig portvin.

Av Gert Nygårdshaug

Den første av seks betraktninger omkring nytelsens fenomen med utgangspunkt i fortidens hemmelige skrifter og utydede urspråk, akkompagnert av gastronomiske velsignelser fra den norske mattradisjonen, tilrettelagt av Fredric Drum.

Livets nytelseskammer kan være et enormt rom hvor det finnes mange innganger og mange små avlukker der man i fred og ro kan uteske tilværelsens gleder. De som har åpne dører til dette kammeret, og har funnet sine nisjer og rom, vil aldri kunne kjede seg.
     Fredric Drums nytelseskammer var stort og mangfoldig og denne formiddagen hadde han krøpet inn i et dunkelt og spennende rom, det som inneholdt hans største lidenskap ved siden av kokkekunsten, nemlig tyding av gamle skrifter og urspråk. Han satt ved sitt lille private bord på ”Kasserollen”; han hadde noen timer alene, og foran han på bordet lå kopier av en av middelalderens største gåter: Voynich-manuskriptet.
     I 1912 fant den amerikanske boksamleren Wilfrid Voynich en merkelig bok i en gammel villa i Italia, et verk som verden tidligere ikke hadde sett maken til. Boken, som er blitt kalt verdens mest mystiske manuskript, er fylt med tegninger av blomster og planter som ikke finnes i naturen, dessuten astronomiske sirkler og konstruksjoner. Ved siden av disse tegningene var det sider fylt med en skrift bestående av fullstendig ukjente tegn. Disse tegnene, denne skriften har skapt grå hår i hodet på all verdens krypterings-analytikere og kodeknekkere, men fremdeles var det ingen som hadde kunnet gi noe svar på hvordan tegnene skulle tydes, og hva denne teksten måtte romme. Manuskriptets alder dateres tilbake til middelalderen, tilbake til 1200-tallet.
     Fredric kjente en sitrende glede og en kriblende spenning mens han studerte et utsnitt, en  kopi han hadde foran seg på bordet av denne merkelige skriften:

Han hadde fått en ide om hvordan han kunne gå frem, og nå, i de neste par timene frem til ”Kasserollen” skulle åpne, merket han at konsentrasjonen var på topp, hvilket delvis skyldtes det faktum at han på bordet fremfor seg, ved siden av papirene hadde tilbredt en lunsj som fikk tankene inn i særdeles kreative baner.
     Nykokt kaffe.
     Islandsk rugbrød pålagt tykke skiver gammelost.
     Kviteseidsmør.
     Brune sukkerbiter.
     Kaffen var kokt på ekte, norsk setervis av nykvernete kaffebønner og servert med en liten skvett kremfløte, og det litt søtlige, islandske rugbrødet var påsmurt et lag Kviteseidsmør før skivene men gammelost ble lagt på; oppå gammelosten nok et lite lag smør.
     Helheten med kaffe, islandsk rugbrød, gammelost og brunt sukker var fabelaktig, og innimellom forsøkene på å sette opp en fornuftig metode til å forstå Voynich-ordene, sendte Fredric varme tanker til ysteriene i Vik i Sogn som hadde hatt vett til å ta vare på gammelostens fortreffelige egenskaper.
     Kunne han lette arbeidet med Voynich-koden ved å forsøke å omskrive tegnene til latinske bokstaver? De fleste Voynich-ordene besto av en forstavelse, en ordstamme og en endelse, kunne han se. Dessuten var det visse tegn som forekom hyppigere enn andre tegn; en stund ble han sittende og bla seg gjennom resultater som matematikere og system-analytikere hadde gjort med teksten tidligere.
     Fredric noterte.
     Han drakk kaffe og nøt gammelosten.
     Etter en stund hadde han satt opp en logisk rekke av bokstaver som gikk igjen i flere av Voynich-ordenes endelser, men tiden gikk raskt, og snart måtte han rydde bordet for bøker og papirer. Han humret tilfreds mens han plasserte sakene i sin private hylle over bordet.

Foto: TINE

Gammelost, tenkte han, da han gikk inn på kjøkkenet og ventet på at kompanjongen, Tob, snart skulle dukke opp. Gammelosten var noe av det beste og mest særegne i norsk mattradisjon, og pussig nok oversett av mange av hans kollegaer innen kokkekunsten. Men Fredric var ikke i tvil om at den kom til å få sin renessanse, var det ikke slik at den nettopp hadde scoret høyt på en gourmet-messe i Oregon i USA, der en rekke kjøkkensjefer hadde tatt opp bestilling fra Tine Meierier? Og hva hadde skjedd på den store meierimessen i Herning i Danmark nå nettopp? Jo, den norske gammelosten gikk helt til topps og fikk både ærespris og gullmedalje da Norge for første gang deltok på denne messen!                              

En lykkelig og inspirert kreativitet utspant seg på ”Kasserollens” kjøkken de neste minuttene. Mens Fredric Drum med analytisk klarsyn memorerte visse nøkkel-symboler i det mystiske Voynich-manuskriptet, komponerte han en lekker liten forrett bestående av vellagret gammelost, lynghonning fra Engerdal og bondeskinke:
     Han plasserte små klatter med honning på en tallerken.
     Deretter skar han tynne flak med gammelost.
     Disse ble anrettet vakkert, som skulpturer oppå honningen.
     Flortynne skiver med skinke dandert ved siden av.
     Pyntet med nøytralt grønt.
     Til denne forretten kunne ingenting annet serveres enn en god portvin, eksempelvis en ”Hutcheson Colheita 1981”...

Publisert: 05-01-2006

Av: Erik Rasmussen