Vi kårer den beste rødvinsdruen!
Spansk, italiensk, fransk eller annet? Aromatisk, syrerik, terroiravhengig eller fargesterk? Det finnes tusenvis av vindruer med ulike egenskaper, og smaken er som baken. I tillegg velger vi vel forskjellig vin og vindruer alt etter anledning og lyst. Men hvilken rød drue er den aller beste i verden, sånn alt i alt?
Vi lar våre kunder og vinvenner kåre den beste rødvinsdruen! Avstemmingen finner du i venstre marg på våre nettsider. Eller klikk her!
Vanskelig valg

Typisk bilde fra Rhône
foto: Svein Hellerud
Vi har for enkelthets skyld prekvalifisert sju av verdens røde druer. Det var slett ikke lett. Det er jo så mange druer som lager flotte viner. Men vi har valgt etter visse kriterier: Druen må fungere godt på egen hånd, og den må være mer utbredt enn bare en liten appellasjon.
Skulle du ha sterke argumenter for å hevde at en annen enn disse sju er best, oppfordrer vi til en frisk meningsytring i debattforumet (klikk her!). Og skulle tilstrekkelig mange si seg enig i dette, får vi heller vurdere å foreta en ny prekvalifisering.
De fleste av druene nedenfor er kjent under en rekke ulike navn, alt etter hvor de brukes, eller hvilken klone som benyttes. Vi presenterer dem her under de mest kjente navnene, og i alfabetisk rekkefølge:
CABERNET SAUVIGNON:
Kanskje verdens mest kjente drue, dyrket nær sagt over hele vinverden. Den er lett å dyrke og gir gode resultater nær sagt over alt. Hjemstedet er Bordeaux med tyngdepunktet på vestsiden av elva Gironde, der den er hovedingrediens i noen av verdens beste viner. De små, mørke og tykkskallede druene gir syre- og tanninrike, lagringskraftige viner, men modner sent og er følsomme for kaldt klima, der den gjerne får ”grønne”, umodne aromaer. Typiske aromaer er solbær, sjokolade, mint, seder og blyant.
MERLOT:
Klassisk Bordeauxdrue med tyngdepunkt på østsiden av Gironde, der den er hoveddrue i noen av verdens beste viner. Brukes i mange land, gjerne alene. Druen gir gjerne stor frukt, moderate tanniner og myk syrestruktur. Modner tidligere enn Cabernet Sauvignon, og har større bær med tynnere skall enn denne. De beste utgavene gir gjerne rik duft og plommeaktig frukt. Får gjerne et gressaktig preg som umoden.
NEBBIOLO:
Liten og krevende drue fra Nord-Italia, med Barolo og Barbaresco som fanebærere. Navnet henspeiler på tåken ”nebbio” som ofte ligger over landskapet når druene høstes i Piemonte. Druen trenger lang tid på å modne, men gir tannin- og syrerike viner med smakskraft og lagringskapasitet. Typiske aromaer er mørke frukter, fioler, sopp, tjære, medisinskap og trøfler, i de beste utgavene. Den sterke fargen går raskt mot brunlige toner ved lagring.
PINOT NOIR:
Den store druen i Burgund og en av de tre druene i Champagne. Den er ekstremt mottakelig for påvirkning fra jordsmonn og modner tidlig. Dermed blir den best i litt kjølig klima, og innenfor Burgund varierer uttrykket i vinene omtrent for hver meter med skiftende terroir. Skallet er tynt, og fargen er oftest ganske lys. Druen gir gjerne aromaer av røde bær som bringebær, i kombinasjon med noe skogbunn, en slank og behagelig bløt syre- og tanninstruktur. Med alderen kommer det gjerne animalske aromaer, á la velhengt vilt. Dyrkes i smått over det meste av vinverden med varierende resultat. Krevende å dyrke fordi den er svært utsatt for mange typer sykdommer og problemer.
SANGIOVESE:
Toscanas store drue med Chianti, Brunello og Vino Nobile som fanebærere, samtidig som den brukes i en sjø av lette bordviner i regionen for øvrig. Druen finnes i et utall kloner, men de bedre har en utpreget syre, bæraktig, lett krydret fruktighet og en tørr ettersmak. M.a.o. typiske matviner. Smaker gjerne sursøtt av mørke kirsebær, ofte litt anisaktig, og med alderen mer mot trevirke og krydder. Modner sent og gir moderat avkastning. Spesielt den store klonen Sangioveto Grosso i Brunelloen ser ut til å ha en uendelig lagringskapasitet. Kan gi brukbare, middels kraftige utgaver i California.
SYRAH:
Trives i nokså varmt klima og gir både kraftige lagringsviner og fruktige “ferskviner”. Kjerneområdet er Rhône, men brukes alene eller i blandinger over det meste av Sør-Frankrike. Kjent som Shiraz i den ”nye” vinverden. Druen har intens farge og kan gi mye tannin. Typiske aromaer kan være mørke bær som bjørnebær, pepper (oppfattes også av mange som rå potet), røyk, kamfer, eukalyptus og en jernaktig syre. Med alderen kommer gjerne jordlige, viltpregede aromaer, røyk, lakris og kaffe. Ofte et enda mer aromatisk preg i viner utenfor Frankrike. Kraftige utgaver som Hermitage og Côte Rotie har stor lagringskapasitet.
TEMPRANILLO:
Navnet betyr ”tidlig” og navnet har den fått fordi den modner tidlig. Gir store viner i Spania og Portugal, alene eller i blandinger. Brukes også en del i Argentina. Druen trives best i litt kjølige områder og gir medium farge og moderate tanniner. Syren er også moderat, og typiske aromaer er røde bær som jordbær og bringebær, samt ofte et animalsk preg som mange opplever som jernaktig eller blodig. Ved lagring kommer gjerne litt søtlig krydderpreg med lær og tobakk. Vinene blir gjerne bløte og runde, med medium tørr og krydret ettersmak.
Er din favorittdrue ikke blant disse sju, krysser du av for "Andre" og skriver et flammende innlegg i debattforumet (klikk her!).
Og hva skulle så være vår favoritt? Vel, her er meningene like delte som ellers, i den grad det er lett å sette én enkelt over de andre. Vi gir dere frist til torsdag 8. desember med å stemme, og annonserer vinneren fredag 9. Kanskje vi inngår et lite veddemål her på huset om hvilken drue som vinner?
Avstemmingen finner du i venstre marg på våre nettsider. Eller klikk her!
| Publisert: 03-11-2005 | Av: Erik Rasmussen |





