Flytende tidsmaskiner fra Piemonte
Det er godt å ha gavmilde, kunnskapsrike vinvenner! De vokser ikke alltid på trær! Men en heter Rune Rake, og nylig inviterte han på tidsreise i Piemonte. Her er smaksnotatene:
Nebbiolo på øverste hylle
Rune Rake må, tror jeg, være den nordmann som har smakt mest av store, modne, og ikke fullt så modne Nebbiolo'er fra "foten av fjellene"; Piemonte. Ved siden av generøs legning, bygger han sin store innsikt på lokale kontakter i Italia, der han også finner de fleste godbitene sine.
Rune Rake inviterte nylig, via stråmann Espen Glende, til høstens nebbiolo-treff, med snacks - og jeg mener snacks - på menyen. Og hvem takker vel nei til en slik mulighet? I parantes bemerket er også hr. Glende en mann som i ny og né tar spanderbuksene på - bl.a. med stor Chateauneuf du Pape smaking på samvittigheten.
Idag å kunne smake en svært oppegående, meget velkonservert, strålende fullmoden 1952 Barolo er i seg selv et privilegium. Når det i tillegg er fra kult-produsent Cappellano, svekker det jo ikke akkurat opplevelsen. Men:....
Først en røver av en blinder: Undertegnede fikk noe litt "øst-europeisk" i vinen, som hadde bra stein/mineral karakter og kanskje litt lav syre: Terlan Chardonnay 1993, Alto - Adige..
 |
| Flight 1 (Klikk på bildet for større utgave!) Foto: Rune Rake |
Flight 1.
Cappellano Barolo 1952
Farge som en rosé. Ultra-delikat, mangefassettert bouquet med bl.a. kreosot/tjære, søtt krydder. Raffinert, feminin kvalitet i klangen. En stor bouquet med kombinasjonen ikke mange klarer; stor dybde/kompleksitet og samtidig luftig og fragrant! Ahhh!
Smaken følger opp, og står suverent i glasset; her er ingen tegn på at vinen slipper grepet eller knekker sammen - tvert om, den utvikler seg hele tiden! Sjelden kvalitet på denne beauty'en. MOLTO GRANDE VINO!!!
Nå - 2015.
98p.
Enrico Serafino Barolo 1958
En vin som i denne flasken dessverre fremsto som maderisert. Rune Rake har nylig hatt en fremragende versjon.
Fontanafredda Barolo 1961
Hva engelskmennene kaller en "gamey" duft; vilt og velhengt kjøtt. Distinkt tykkere i teksturen enn Cappellano'en, nær balsamisk i aromaene. Vinner dybde og kompleksitet etterhvert. Litt grovt tilhugget - klart varm på finish. Solid kvalitet, bokstavelig talt.
Nå - 2012.
90p.
Paolo Scavino Barolo 1967
Dessverre korket.
 |
| Flight 2(Klikk på bildet for større utgave!) Foto: Rune Rake |
Flight 2.
Gaja Barbaresco 1974
Pre-barrique. Rik duft, med god finesse og stram smakskurve. Ørlite snev av maderisasjon fjernt i bakgrunnen. Bra vin!
Nå
87p.
Gaja Barbaresco 1990
Her var Gaja på barrique-kjøret, og det er ikke alltid undertegnedes melodi..
Søt nese av meget modne druer, blir mer mineral etterhvert. Sur-søt smaksentré. Litt tykk i teksturen, substansrik. Uttalt mint i aromabildet (fra fatene). Ikke det helt store spillet, men en lang, ganske nyansert ettersmak. God vin.
Nå - 2015.
90-91p.
Gaja Barbaresco 1997
For meg blir dette en konstruert, smått kynisk laget vin, med klar tanke på det store markedet "over there". Her er nemlig "biff-kjøtt" og heavy eiketoast så det formår.
Distinkt søt nese, som klart også har sammenheng med den varme årgangen. Markant tjære/blekk - tone fra toast'en på fatene, her blinker "error"/"overload" lampene grelt mot deg. Smått kubbete, lubben smak, med kokos-mint i finish.
Nå - 2012.
88-89p.
Francesco Rinaldi Barolo 1967
Mørk farge. Tett, solid, rustikk nese med uttalt sopparoma (type champignon). En smak uten de store dybder - på et godt og jevnt nivå. Tradisjonelt fremstilt med botte.
Nå - 2012.
82p.
 |
| Flight 3 (Klikk på bildet for større utgave!) Foto: Rune Rake |
Flight 3
Roberto Voerzio Barolo Cerequio 1990
Her svinger det! Begynnende fragranse med bl.a. treverk, underskog, skogsbær. Kanel-snev. Stor dybde. Vinen spiser barrique'n, slik at opplevelsen blir av en stor vin. Bør ideelt gis 10 år til, men drikker bra idag, etter 2 timer i karaffel. Lang ettersmak.
Nå - 2020.
95-96p.
Roberto Voerzio Barolo Brunate 1997
En kompakt vin (litt typisk 97?). Holder ennå mye tilbake, men lover bra ting. Meget harmonisk smak, nesten litt fet, mange "lag" av vin her. Med luft (2-3 timer) kommer utsøkt, litt søtlig raffinement frem. Lang, nyansert ettersmak. Trenger 10 - 15 år til på langs. Eiken er ennå ikke inne i vinen.
2015 - 2025.
96-97p.
Flight 4
Cigliuti Barbaresco Serraboella 1990
Aroma av bl.a. lys te, fioler og mineraler. Luftig, elegant bouquet. Nærmest litt burgundersk etter 1 time i glasset (dekantert 3 timer før skjenking). Flott vin, uten det helt store spillet. Litt kort.
Nå - 2010.
89-90p.
Bruno Giacosa Barbaresco Santo Stefano 1979
Bouquet med lyst treverk, underskog-snev, konsentrert, kompleks. Smaken er preget av fløyelstanniner og harmoni, med en liten "eldighet" i finish. Etter en liten tid i glasset kommer snev av buljong frem: Alltid et tegn på at det begynner å haste med å drikke opp.
Nå
92p.
Flight 5
Giacomo Conterno Monfortino 1997
NB! Som leseren sikkert vet, er dette huset representert av oss her i landet. Mine notater bør leses med dette i mente.
Ultra-harmonisk, raffinert og slepen vin uten make up av noe slag. Sterkt mineral tone etter 1 time i glasset. For meg slik det skal gjøres! Selvsagt ung.
2015 - 2035.
97-98p.
Giacomo Conterno Barolo Cascina Francia 1990
Har du denne beauty'en i kjelleren, drikker den superbt idag! Pur og naturlig, uanstrengt og usminket intensitet. Raffinement og eleganse, helt og holdent utmerket vin! Røde frukter, fiol, mineral, eksotisk treverk-tone. Meget sammensatt. Lang.
Nå - 2020.
96p.
Giacomo Conterno Barolo Riserva Monfortino 1990
En vin som befinner seg på en annen planet, i divisjonen for ren perfeksjonisme. Så intens og energisk, så raffinert og mega-konsentrert, at ord blir svada. Lysår fra å være på topp. Hinsides vin!
2020-2065.
99p. (ut fra policy aldri å score en vin 100p).
Bruno Giacosa Barolo Collina Rionda Riserva 1990
En superb vin, som åpner såvidt søtlig i aromaene, at jeg feilaktig tenker Barbaresco. Strammer seg raskt opp etter mer luft. Klassisk Barolo etter 1 time i glasset. Men: Etter enda 1 time begynner den å vise tegn til å slippe grepet, vinen mister sitt fokus og "løser seg opp". Smått skuffende i så måte. Men bevars; en flott vin!
Nå - 2010
94-95p.
Stor takk til Rune for en mildt sagt minneverdig seanse!
Og, som om ikke dette var nok, stilte Espen opp med 1988 Chevalier - Montrachet, Domaine Leflaive.
For meg innbegrepet av hva genial chardonnay er, fra klodens førende Domaine for druen. Mineral, stram, pur, med superb, utrolig intensitet, energi og finesse, og førsteklasses eikebruk ( noen fant eiken vel fremtredende, for meg perfeksjon ). Ungdommelig. En kanonvin.Ja, hva kan man si...
Nå - 2020.
99p.
Takk Espen!
| Publisert: 31-10-2005 | Av: Are Aamot |
