Red & White

Smakte sin egen medisin

De to besøkende fra vinprodusenten LGI i Frankrike kjente igjen sine egne viner i en blindsmaking vi arrangerte for dem nylig. Det gjorde også våre egne to representanter. Men det var ikke lett. For i glassene var det mange viner i samme stil. Er det en typisk norsk stil?

LGIs administrerende direktør Alain Grignon i dyp konsentrasjon om innholdet i munnen... Klikk på bildene for større utgave! Alle foto: Erik Rasmussen

Er det vår vin, tro? - Cédric Duquenoy, salgssjef hos LGI, blindtester.

Importør og produsent i uhøytidelig konkurranse. F.v: Cédric Duquenoy, Alain Grignon, Are Aamot og Torgrim Frafjord. Begge de sistnevnte plukket ut LGIs viner raskere enn de to franskmennene. Men så selger LGI til 20 ulike land, som alle får litt forskjellige cuvéer...

Nye forbrukere

- Det kan du godt si, svarer LGIs direktør Alain Grignon. Men den er typisk for mange land, og det er stort sett alle land som ikke selv produserer vin. Du kan gjerne kalle dem "nye forbrukere".
   Grignon har respekt for oss "nye forbrukere". Han lager nemlig all vinen sin for eksport, ca 12 millioner liter i året. Vinene går til 20 ulike land med Norge som fjerde største avtager.
- Typisk for de nye forbrukerene er at vinen skal ha en god del sødme, og fargen skal helst være så mørk som mulig. I tillegg skal duften ikke være alt for fruktig eller kompleks. Da blir de skeptiske.
   Vi undres litt over denne hangen til søtere smaker. Er det ikke en gjennomgående trend med Coca Cola og Mc Donalds i bresjen?
- Jeg tror dere ønsker søtere vin først og fremst fordi dere sjelden velger den for å drikkes til mat, mener Grignon. Det er stor forskjell på matvin og "kosevin". Ikke minst i forholdet mellom syre og sødme.

Kan alt?

   Grignon beskriver motstykket til de nye forbrukerne:
- De landene som selv produserer vin har et mer tradisjonsbudet forhold til den. Vi drikker først og fremst vin til maten, og trenger tørrere viner med mer syre og garvestoffer. Og når vi skal drikke fint, vil vi gjerne kjenne i smaken hvor vinen kommer fra.
   Samtidig innrømmer han oss en fordel som nye forbrukere:
- Dere er ikke vokst opp med vintradisjoner. Derfor leser dere mer om vin og lærer mer. Vi franskmenn tror gjerne vi kan alt om vin, så vi søker ikke kunnskap. I tillegg får dere kunnskap om de enkelte vinene gjennom journalister, som må være mer objektive enn produsentenes reklame.

Carcassonne i Languedoc. Her ligger LGI. Alain Grignon (tv) og Cédric Duquenoy forteller at det er vanskelig å leve av vinmarker her hvis man ikke innstiller seg på eksport. Men det er veldig godt å leve her. Kom og besøk oss!

Norge er et marked med helt andre utfordringer, men også muligheter. Torgrim Frafjord viser Alain og Cédric norsk alkohollovgiving.

Vi trives sammen, LGI og Red & White. Begge er ganske unge, henholdsvis fra 1998 og 2000, og begge har vokst raskt. Og begge verdsetter humor! - Elin Rinker og Alain Grignon.

   Fransk vin holder noenlunde stand i Norge, men taper terreng på verdensmarkedet. Grignon innrømmer at franske vinprodusenter har vært for selvopptatte og laget vin til seg selv.
- De har vært mer opptatt av de franske tradisjonene enn av publikums ønsker. Se på AOC-reglene. De gir ikke anledning til å tilpasse produktet til de nye forbrukerne. Derfor seiler VdP-viner, en lavere klassifikasjon, opp som bestselgere i land som Norge. VdP-reglene gir oss helt andre muligheter. Men vi vil nok se at reglene for AOC tilpasser seg etter hvert.

Samarbeid

   Salgssjef Cédric Duquenoy understreker betydningen av å ha forbrukerne med på laget.
- Det er dere i Norge som kjenner nordmenns smak best. Til og med etikettene spiller en rolle. Hvorfor skulle ikke dere i Red & White spille hovedrollen når vi sikter smak og design inn på et norsk publikum?
   Resultatet så langt er plass blant de absolutte bestselgerene på Vinmonopolet. Æren bør kanskje deles mellom produsenten LGI, bestiller og importør Red & White, og det norske folk i hus og hytte?