Red & White

Leire = merlot

Dette er Merlot-druens hjemmebane. Her er store forekomster av leirholdig grusjord, og merlot trives meget godt med slikt under føttene. Merlot er kjent for å gi bløte, generøse og ganske fete viner. Slike adjektiver går da også ofte igjen i beskrivelsen av vinene fra Pomerol. For å bygge ut aromaspekteret, benyttes gjerne Cabernet Franc druen. Sammen med Merlot, gir denne druen med noen få unntak, noen av de rundeste og mykeste røde Bordeaux-vinene du kan kjøpe. 

Duft og smak er ofte meget sammensatte; aromaspekteret er stort.  Her vil du kunne støte på bl.a. rødkløver, lakris, toffee, (mørk) sjokolade, trøffel, rød og grønn pepper, bringebær/jordbær, kirsebær, plommer og et vell av eksotiske kryddere. I tillegg har viner fra den sentrale delen av det såkalte platået gjerne en særegen "jern/rust"-aroma, takket være et spesielt lag av jernholdig jord - det såkalte  crasse de fer. En meget spesiell og fascinerende komponent i noen av verdens mest eksotiske viner. Viner som har dette innslaget er f.eks. Ch. la Conseillante, Ch. Petrus, Ch.  l'Evangile og Vieux Ch. Certan. Akk så dyrt, akk så bra! 

Manko på " slott"

Der Medoc-halvøya (se egen artikkel) er full av ekte chateaux (slott) , som best kan beskrives som prangende stasbygg, har Pomerol, og for den saks skyld nabo Saint-Emilion, lite av det samme. Her vil en normal norsk enebolig glatt kvalifisere til betegnelsen "chateau".

Vinkulturen her er like gammel som forøvrig i Bordeaux; det er romerne som fortjener takk for å ha bragt vinplantene hit, via datidens "provins"; det som idag kalles Provence.   

Pomerol har  like flatt og kjedelig terreng som Medoc. Men du drar vel ikke hit for å beskue geografien? Nei, med så mange verdensnavn i umiddelbar nærhet, er det greit å orientere seg etter de mange skiltene som viser til hver eiendom med tilhørende vinmark. Idag finner du flere vinkjendiser her enn i noen annen Bordeaux-kommune, regnet pr. flateinnhold.

Lenge en doldis     

Men det har ikke alltid vært slik. Det var først på 50-tallet at vin fra Pomerol begynte å "bli noe". Før det, var dette nærmest for ingenmannsland å regne, selv om eiendommene lå der og produserte hva som idag er legendariske viner anno f.eks. 1900, 1928, 1929, 1945, 1947, 1949... Det var engelskmennene som først fikk øynene opp for vinenes storhet, utenom de lokale kjennerne. Dette resulterte bl.a. i rask berømmelse og stigende priser.

Men selv idag finner du ingen offisiell klassifikasjon av vinene her, i motsetning til f. eks. 1855-klassifikasjonen i Medoc. Imidlertid har vinene opp gjennom årene tilegnet seg en naturlig ranking basert på omdømme, pris etc. i markedet.

Nedenfor følger en liten personlig ranking av Pomerol.

Lagring eller ikke?

Merlot-baserte viner er ikke kjent for spesiell lagringskraft. De modner gjerne (mye) tidligere enn viner basert på Cabernet Sauvignon. Derfor vil du normalt kunne nyte din Pomerol ved 4-5 års alder og utover, med stor glede. Store slott fra store årganger - se listen nedenfor - vil selvsagt utvikle seg saktere og over et lengre tidsrom enn de noe mindre gode. Som et eksempel på at store Pomerol'er også lagrer godt, kan nevnes at Ch Petrus anno 1945, 1947 eller 1949 fremdeles er ved "godt mot".  

En liten personlig klassifikasjon:

"Første divisjon":

Ch. Petrus, Trotanoy, L'Eglise Clinet, Vieux Ch Certan, Lafleur, la Conseillante, l'Evangile, la Fleur Petrus.

"Andre divisjon":

Ch Latour a Pomerol, Beauregard, le Pin, Petit Village, Clos du Clocher, Bon Pasteur, Gazin, la Grave, le Gay, Certan de May, Clinet, Bourgneuf Vayron, Clos l'Eglise.

"Tredje divisjon":

Ch Lafleur Gazin, Clos Rene, Bonalgue, Nenin, la Pointe, Plince, l'Enclos, de Sales, la Croix de Gay, du Casse, Taillefer, Moulinet.

Årganger av spesiell betydning:

1945, 1947, 1949, 1953, 1959, 1961, 1964, 1970, 1975, 1982, 1985, 1989, 1990, 1995, 1998, 2000.